«Claude K. Bell (1897–1988) var en skulptør og portrettkunstner som i 1958 åpnet Wheel Inn Restaurant i Cabazon, California. For å tiltrekke seg kunder til restauranten, begynte han å bygge dinosaurer. Bell tenkte stort. «Brontosaurus er bare begynnelsen» sa han: «Jeg har 62 dekar langs motorveien. I løpet av de neste 30 årene skal jeg bygge en hel familie med gigantiske dinosaurer her.»
Ja, han tenkte stort, og jammen fikk det til også. 36 år etter hans død, skriver en norsk blogger om hans dinosaurfamilie som tilsynelatende har svært mange år igjen å leve. Totalt surrealistisk, men du verden så kult!
Vi er på veg fra Los Angeles, California til Sedona, Arizona langs Interstate 10, på en dag som er over snittet varm for en nordmann – med 46 grader i skyggen.
Stedet hvor dinosaurene ble kjøpt av Claude i 1946 for 5 000 dollar (snaut 900.000 nkr i dag). Eiendommen ble jevnet – skrapet og ryddet gratis for ham, som en del av en avtale om å la staten overta grusen der for utbygging av en overgang på motorveien.
Idéen om Cabazon-dinosaurene kom på 1960-tallet, da Claude ønsket å tiltrekke seg kunder til sitt Wheel Inn Restaurant. Konkurransen om kundene som kjørte Interstate 10 var hard, så Claude mente å trenge noe ingen andre hadde som trekkplaster.
Han hadde jobbet i en fornøyelsepark i New Jersey som tenåring, og hadde der fått sansen for utstillinger av store dyr. Derfra kom idéen…
Konstruksjonen av Dinny, den første av Cabazon-dinosaurene, kom i gang i 1964. Det skulle imidlertid ta elleve år før den stod ferdig.
Dinny ble bygget i armert betong. Han bygget først et enormt skjellett av armeringsjern. Dette var overskuddsmateriell fra utbyggingen av den nærliggende Interstate 10. Skjellettet ble så dekket med sprøytebetong.
Da Dinny var ferdig, var hun 46 meter lang, 14 meter høy og veide ca 150 tonn. Hun skulle etter sigende være «verdens største dinosaur som ble brukt som en bygning». Jeg tror denne rekorden står seg den dag i dag.
Trivia: Virkelighetens brontosaurus kunne bli 22 meter lang og veie rundt 15 tonn. Dette slo Claude med god margin.
Siden Dinny i tillegg til å være en brontosaurus, også er en bygning, krevde myndighetene i California at det ble etablert rømningsveger fra begge etasjene – naturlig nok. Derfot trappene på siden.
Det er selvsagt en suvernirbutikk og en liten utstilling inne i Dinny. Her er det gratis adgang.
Claudes opprinnelige visjon var at dinosaurenns øyne skulle gløde og munnen spytte ild om natten, og spådde: «Det vil skremme livskiten ut av alle som kjørte forbi» (direkte oversatt). Disse to funksjonene ble imidlertid ikke lagt til.
En annen dinosaur, Mr. Rex, ble påbegynt i 1981 og ferdigstilt i 1986. Dette veier anslagsvis 100 tonn. Opprinnelig ble det bygget en gigantisk sklie i Rex sin hale. Dette ble senere stengt fylt ut med betong, da den ikke var helt trygg.
Vegmyndighetene mente (forståelig nok) dette ville gå ut over trafikksikkerheten på Interstate 10.
Claude døde i 1988 i en alder av 91 og familien hans solgte eiendommen på midten av 1990-tallet. I 1992 startet byggingen av en 60 mål stor attraksjon kalt Dinosaur Village, med 12 animerte dinosaurer i tillegg til de eksisterende skulpturene.
Utbyggingen ble redusert betydelig under veis, men har holdt oppe frem til å dag.
Byggingen av dinosausene kostet Claude rundt $300 000 den gang (tilsvarer 34 mill. nkr i 2024- kroner). Hvorvidt han fikk mer-salg på restauranten som dekkes denne investeringen sier historien ikke noe om.
En tredje ullaktig mammutskulptur og en forhistorisk hage ble også planlagt, men ble aldri igangsatt siden Claude døde i 1988.
«Dinosaurene er ikke døde, og de vil aldri være det. Han ønsket å bygge et monument som ville tåle tidens tann – og han har gjort det.»
Claude Bells datter, Wendy Murphy ved farens båre
gråskjeggbloggern.no 