The Ghost Town Jerome Arizona – «The Wickedest Town in the West» og den pokerspillende presten i Holy Family Church

«Jerome Arizona, har en historie som er like fargerik som de røde fjellene som omgir byen. På slutten av 1800-tallet var Jerome kjent som «The Wickedest Town in the West» – Den ondeste byen i Vesten. Hvorfor? Vel, denne lille gruvebyen var en smeltedigel av gruvearbeidere, lykkejegere og en god dose skurker og drapsmenn. Med over 10 000 innbyggere på sitt høydepunkt, var Jerome et sted hvor alt kunne skje – og ofte gjorde det nettopp det!»

Byen Jerome ligger på Cleopatra Hill og har utsikt ut over Verde Valley i Yavapai County, ca 170 km nord for Phoenix. Jerome ble grunnlagt i 1876, og vokste raskt takket være rike kobberforekomster. Men med rikdom kom også problemer. Jerome var kjent for sine mange salooner, gamblinghaller og ikke minst, sine mange branner. Faktisk brant byen ned hele fire ganger før innbyggerne bestemte seg for å bygge med murstein i stedet for tre.

Den mest kjente «brannhistorien» stammer fra 1894:

En natt i 1894 startet en brann i en av byens salooner. Brannen spredte seg raskt, og snart var store deler av byen i flammer. Innbyggerne kjempet desperat for å redde sine hjem og virksomheter. En lokal legende forteller om en bartender som, i stedet for å flykte, bestemte seg for å redde så mange flasker med whisky som mulig. Han løp inn og ut av den brennende bygningen, og klarte å redde flere kasser med whisky før taket kollapset. Denne handlingen ble sett på som både modig og litt gal, og bartenderen ble en lokal helt.

Jeromes egen «Little Daisy Mine» var – til tross for det beskjedne navnet, en av de mest betydningsfulle og produktive kobbergruvene i regionen, og tok ut 4 millioner tonn med steinmasser i sin levetid.

På sitt høydepunkt produserte Little Daisy Mine store mengder kobber, samt mindre mengder gull og sølv. Gruven bidro betydelig til Jerome’s økonomi og vekst, og byen opplevde en boom i befolkning og infrastruktur. Little Daisy Mine ble stengt i 1938 på grunn av lavere kobberpriser og utarmede malmforekomster.

I dag er området rundt den tidligere gruven en del av Jerome State Historic Park, hvor besøkende kan lære mer om byens rike gruvehistorie.

Historien om den mystiske pianospilleren:

En av de mest sjarmerende historiene fra Jerome handler om en pianospiller som aldri ble sett, men alltid hørt. På 1920-tallet var det en saloon i Jerome som hadde et piano som spilte av seg selv hver kveld. Folk trodde det var en form for magi eller kanskje et spøkelse som spilte. Det viste seg senere at eieren av saloonen hadde installert en mekanisk enhet som kunne spille pianoet automatisk. Han hadde gjort dette for å tiltrekke flere kunder, og det fungerte! Folk kom fra fjern og nær for å høre det “spøkelsesaktige” pianoet spille.

Som tidligere politimann måtte jeg selvsagt innom stasjonen. Den ledes av Police Chief Muma. Han har en nestleder/lieutenant og to faste betjenter – i tillegg til et par deltidsbetjenter. Kriminaliteten i Jerome er i dag mikroskopisk i forhold til i tidligere tider.

Apropos politi og fengsel. Her er anekdoten om det glidende fengslet:

En av de mest kjente historiene fra Jerome er om byens fengsel som bokstavelig talt gled nedover fjellet. På 1930-tallet forårsaket en underjordisk eksplosjon at fengselet begynte å skli nedover bakken. Til slutt hadde det flyttet seg hele 75 meter fra sin opprinnelige plassering! I dag kan du fortsatt se restene av det “glidende fengselet” som en påminnelse om byens urolige fortid.

Etter hvert som kobberforekomstene begynte å tømmes, begynte også Jeromes befolkning å krympe. På 1950-tallet var byen nesten en spøkelsesby med færre enn 100 innbyggere. Men Jerome var en by som nektet å dø.

På 1960- og 70-tallet begynte kunstnere og bohemer å strømme til byen, tiltrukket av de lave boligprisene og den fantastiske utsikten. Jerome ble gjenfødt som en kunstnerkoloni, og i dag er byen full av gallerier, butikker og restauranter.

Byen som en gang var kjent for sin kobberproduksjon, har nå flere spøkelser enn innbyggere. Det sies at du ikke kan gå gjennom Jerome uten å snuble over en gammel gruvearbeider som klager over dagens kobberpriser. Men frykt ikke, disse spøkelsene er mer interessert i å dele en drink med deg på den lokale saloonen enn å skremme deg bort.

I dag er Jerome en turistmagnet, og besøkende strømmer til for å oppleve byens unike blanding av historie og overnaturlige historier.

I den historiske Sullivsan-bygningen på 367 Main Street, finner vi et enormt utvalg av hjemmelaget gotteri. Dette blr oppleves: https://rickeldoris.com/ (ekstern lenke).

Bygningen rommet på slutten av 1800-tallet Jennie’s Place et etablissement kjent for sin rolle i byens «Red Light-district».

Fra kunstgallerier til vinbarer, Jerome har klart å forvandle sin spøkelsesaktige fortid til en levende og livlig fremtid. Og hvis du er heldig, kan du til og med få et glimt av Jerome’s mest berømte spøkelse, “Headless Harry”, som visstnok elsker å dukke opp på de mest uventede tidspunktene – spesielt når du prøver å ta en selfie sies det.

Næringslivet i Jerome har utnyttet ryktet som spøkelsesby sin fordel ved å tilby en rekke unike opplevelser og produkter som spiller på byens mystiske og historiske atmosfære.

Lokale bedrifter arrangerer spøkelsesvandringer, hvor besøkende kan utforske gamle bygninger og høre historier om byens fortid og de påståtte spøkelsene som hjemsøker dem. Restauranter og kafeer tilbyr menyer med tematiske retter og drikkevarer, mens suvenirbutikker selger alt fra spøkelsesrelaterte gjenstander til historiske bøker om Jerome.

Denne kreative utnyttelsen av byens rykte har ikke bare bidratt til å holde liv i den lokale økonomien, men har også gjort Jerome til et populært reisemål for de som søker en annerledes og spennende opplevelse.

Til slutt historien om den pokerspillende presten i Holy Family Church:

En gang i tiden, da Jerome fortsatt var en blomstrende gruveby, var Holy Family Church kjent for å være et samlingspunkt for både de levende og de “ikke fullt så levende”. En kveld, etter en spesielt livlig gudstjeneste, bestemte presten seg for å ta en liten lur i sakristiet. Han ble vekket av lyden av hvisking og fnising, men da han kikket ut, var kirken tom.

Nysgjerrig og litt skremt, bestemte han seg for å undersøke. Han fulgte lydene til kirkens kjeller, hvor han fant en gruppe spøkelser som hadde samlet seg for å spille poker! De hadde til og med en gammel gruvearbeider som dealer. Presten, som var kjent for sin sans for humor, bestemte seg for å bli med i spillet. Han vant selvfølgelig, og spøkelsene, som var gode tapere, lovet å holde støyen nede under gudstjenestene.

Siden den dagen har Holy Family Church vært kjent som stedet hvor både de levende og de døde kan finne fred og moro. Og presten? Han ble kjent som den beste pokerspilleren i hele Jerome, både blant de levende og de døde!