Godstog i USA er ikke som alle andre tog

«Først kobler man sammen fire dieselelektriske lokomotiver – gjerne av typen BNSF C44-9W.41990, så slenger man på 60 godsvogner, deretter enda et par BNSF C44-9W.41990, før man avslutter med enda 60 til 80 godsvogner og et par BNSF C44-9W.41990 bakerst. Altså et vanlig amerikansk godstog på 1,5 til nesten 3 km.»

Amerikanske godstog har en fascinerende historie som strekker seg tilbake til tidlig 1800-tall. Den første jernbanen i USA åpnet i 1826, og allerede i 1869 ble den første transkontinentale jernbanen fullført, noe som forente øst og vestkysten av landet.

Denne utviklingen var avgjørende for økonomisk vekst og ekspansjon vestover, og jernbanen ble raskt ryggraden i amerikansk transportinfrastruktur.

Godstogene spilte en nøkkelrolle i å frakte varer som kull, tømmer og korn over store avstander, noe som bidro til å forme det moderne USA.

Når det gjelder lengde og vekt, kan amerikanske godstog være imponerende store. Det er ikke uvanlig at disse togene strekker seg over flere kilometer og veier tusenvis av tonn. For eksempel kan et typisk godstog i USA være over 2,5 kilometer langt og veie opptil 20 000 tonn, i følge amerikanse jernbanemyndigheter.

Disse togene består oftest av flere lokomotiver som er strategisk plassert både foran, midt i, og bak toget for å fordele trekkraften jevnt. Dette gjør det mulig å frakte enorme mengder gods effektivt over lange avstander.

Den teknologiske utviklingen har også spilt en stor rolle i effektiviseringen av godstransporten. Moderne godstog er utstyrt med avanserte systemer for å overvåke og styre togene, noe som øker både sikkerheten og effektiviteten.

Diesellokomotiver er de mest brukte, men det er også en økende interesse for elektriske alternativer for å redusere miljøpåvirkningen. Med sin evne til å frakte store mengder varer på en kostnadseffektiv måte, fortsetter amerikanske godstog å være en kritisk del av landets transportnettverk.

Her er noen grunner til at godstog i USA ofte er mye lengre enn i de fleste andre – med unntak av Australia:

1. USA har et omfattende og godt utviklet jernbanenettverk som er designet for å håndtere lange tog. Dette inkluderer lange, rette strekninger og kraftige lokomotiver.

2. USA har store terminaler og omlastingspunkter som er utstyrt for å håndtere lange tog, noe som gjør det mulig å effektivt laste og losse store mengder gods.

3. I USA er det færre regulatoriske begrensninger på lengden av godstog sammenlignet med mange andre land. Dette gir jernbaneselskapene større fleksibilitet til å operere lengre tog.

4. Moderne bremsesystemer og kommunikasjonsteknologi gjør det mulig å kontrollere lengre tog på en sikker måte, noe som har bidratt til økningen i togstørrelse.

5. Bruken av distribuerte kraftsystemer, hvor flere lokomotiver plasseres langs hele toget, bidrar til å fordele trekkraften jevnt og forbedre stabiliteten.

Disse faktorene kombinert gjør det økonomisk og operasjonelt fordelaktig for USA å kjøre lengre godstog sammenlignet med de fleste andre land.

Dagens anekdote:

På slutten av 1800-tallet, under gullrushet, var det en enorm etterspørsel etter transport av varer og mennesker over de store avstandene i USA. Et av de mest kjente godstogene fra denne tiden var “The Big Boy,” som var en serie av enorme damplokomotiver bygget av Union Pacific Railroad.

Disse lokomotivene var så kraftige at de kunne trekke tog som var over 1,5 kilometer lange gjennom de bratte fjellene i Wyoming.
En gang i 1941, under en spesielt hard vinter, ble et av disse togene sittende fast i en snøstorm i Rocky Mountains. Lokomotivføreren, kjent for sin stahet og utholdenhet, nektet å gi opp.

Han og mannskapet hans jobbet i flere dager, gravde ut snøen for hånd og holdt dampen oppe i lokomotivet til de endelig klarte å bryte gjennom snøen og fortsette reisen.

Denne episoden ble en legendarisk historie blant jernbanearbeidere og viste den utrolige styrken og utholdenheten til både menneskene og maskinene som bygde Amerika.