«Du tror kanskje du har sett kreativ parkering her hjemme i Norge – vent til du har vært i Italia. Her parkeres det med millimeterpresisjon, midt i veikryss, og ofte med en liten bønn til San Gennaro. Og det verste? Det finnes faktisk regler – men de må du vite om før bilen din plutselig står i et borttauet lager på størrelse med Colosseum.»
1. Blått er flott – men ikke gratis
I Italia er gateparkeringen delt inn i fargekoder, og det er her forvirringen starter. Ser du blå striper på bakken, betyr det at det er lovlig parkering mot betaling – stort sett via parkeringsautomat eller app (som EasyPark, Telepass eller den lokale mystisk-italienske-appen-som-ikke-fungerer). Betalingstidene varierer, men de er som oftest mellom 08:00 og 20:00, med gratis parkering på søndager. Pass på skiltene – noen steder kan blått plutselig bety beboerparkering, og da hjelper det ikke hvor flink du er med kortterminalen.
2. Hvitt er (som oftest) helt gratis
Ser du hvite striper, kan du smile og parkere med god samvittighet – det betyr vanligvis gratis parkering. Men i noen byer, særlig i de turisttunge områdene, kan hvite striper også bety “kun for lokale” eller “kun én time med parkeringsskive”. Altså: hvitt er slett ikke alltid uskyldig. Les skiltene nøye – eller gjør som italienerne: parker der det er plass og sats på at det går bra. Bare husk at det som går bra for dem, ikke nødvendigvis gjør det for oss med nordiske bilskilt og manglende slekt i rådhuset.
3. Gul = glem det
Gule striper betyr off-limits for vanlige dødelige. Dette er reserverte plasser for drosjer, funksjonshemmede, politi, ambulanser eller andre som har “permesso speciale”. Ser du en ledig gul plass og tenker «her står jo ingen!», så er det akkurat det de venter på at du skal tenke. Bøtene er høye, og i verste fall blir bilen tauet bort – eller verre: sperret inne av fem scootere og en Fiat Panda som aldri skal flyttes igjen.
4. Grønt, rosa og andre kryptiske farger
Som om blått, hvitt og gult ikke var nok, så finnes det steder i Italia hvor du kan støte på grønne, rosa – og til og med oransje markeringer. Grønne linjer betyr ofte at parkeringen kun er tillatt i visse perioder – for eksempel utenom rushtid eller bare om natten – men dette varierer fra kommune til kommune, og det finnes ingen nasjonal standard (selvfølgelig ikke). Rosa striper er reserverte plasser for gravide eller småbarnsforeldre – og ja, de tar det på alvor. Og ser du oransje eller gulgrønn markering, er det stort sett
spesialplasser for bildelingsfirmaer eller kommunale kjøretøy. Moralen? Uansett farge: les skiltet nøye, ta et bilde av det – og spør noen med flere håndbevegelser enn deg selv.
5. Feilparkering: en nasjonalsport
Det virker som om noen italienere ser trafikkregler mer som forslag enn lover. Dobbeltparkering? Selvsagt. Midtrabatt som parkeringsplass? Hvorfor ikke! De mest ekstreme tilfellene inkluderer biler parkert på fortau, i rundkjøringer, og til og med midt i veien med nødblink på og en lapp i ruta: “Torno subito” (kommer straks). Du kan stå og vente i 20 minutter, men “straks” er et relativt begrep i Italia. Politiet? De har nok å gjøre – og de bøtelegger sjeldnere enn du tror, med mindre du er turist og lett å ta.
6. Bøter, tauing og purrebrev
Feilparkering i Italia kan føre til mer enn bare irritasjon – det kan svi skikkelig på lommeboka. Du risikerer bøter på alt fra 40 til over 200 euro, og i verste fall blir bilen tauet bort, spesielt i de store byene og turistområdene. Da må du finne ut hvor den er tauet til (ikke nødvendigvis nært), og betale både bot og tauingsgebyr før du får den tilbake. Og ja, det kan skje over natta – selv om du «bare skulle innom og hente en espresso».
7. Leiebil + parkeringsbot = regning i posten (og på kredittkortet)
Kjører du leiebil og tenker at bøter ikke er ditt problem? Tro om igjen. Leiebilselskapene får botene tilsendt, og de videresender dem med en saftig administrasjonsavgift – gjerne 50 euro ekstra bare for bryet. Og hvis du tenker å ignorere det hele og håpe på det beste? Ikke gjør det. Italias inkassoselskaper jobber godt med sine nordiske kolleger, og før du vet ordet av det får du et hyggelig brev fra et norsk inkassobyrå som minner deg på gelatoen du glemte å betale for – pluss renter og gebyr. Så ja: betal boten. Det er billigere enn å krangle.
8. Parkeringskaos med sjarm og skylapper
Å parkere i Italia er ikke bare praktisk – det er et teaterstykke med blinklys og bønner til helgener. Reglene finnes, men tolkes med stor kreativ frihet. Det handler like mye om selvtillit og flaks som om skilt og striper. Turister får ofte svi, mens lokale smetter unna med et skuldertrekk og et “eh, va bene!”. Mitt råd? Les skilt, unngå gult – og håp du ikke står i veien for noen med Fiat og temperament.
gråskjeggbloggern.no 