Sand Buggy Adventure – langt utenfor allfarveg på Kapp Verde

«Vi har opplevd mye moro på fire hjul gjennom vår reising verden rundt. Fire timer bak rattet på en Sand Buggy på øya Sal – langs flotte strender, gjennom ørken, over og rundt vulkaner, slår allikevel det meste.»

En lang, utrolig opplevelsesrik og ikke mist fartsfylt dag på kryss og tvers av øya Sal, sammen med et særdeles profesjonell og trivelig arrangør, er blant toppopplevelsene under besøket på Kapp Verde.

Turen inkluderte til masse fartsfylt off-road-kjøring, også en topptur til en vulkan og shark spoting…selvsagt.

Etter gjennomgang av sikkerhetsregler, signering av dokumenter og sjekk av førerkort, informerte Mathias om dagens rute.

Vanligvis reiser vi på egenhånd, uten «innblanding» fra reisebyråer. Dette gir oss en fleksibilitet og frihet som er viktig for oss. Vi har imidlertid gjort to unntak de siste 14 årene – hvor denne turen med Ving er ett av disse. Vi følte det hensiktsmessig og tryggere å reise med dem i disse Corona-tider.

Jeg tracket ruta vi kjørte: 67 km, 332 høydemeter og varighet 4 t 15 min.

Det var også igjennom Ving vi ble anbefalt å benytte No Limits Adventure (ekstern lenke). MERK: Jeg har betalt full pris og til både firmaet og Ving, og har igjen fordeler av omtalen. Dagen kostet €180 pr. kjøretøy. Vel verdt pengene!

Klare til avreise, med nødvendige klær og sikkerhetsutstyr.

No Limits ga et svært godt inntrykk under hele dagen. Stort fokus på sikkerhet, rent og velstelt utstyr, blide, trivelige og hjelpsomme ansatte, og henting/levering på hotellet. Alt i alt: anbefales!

Nord for Santa Maria svingte vi av vegen og startet terrengkjøringa. I bakgrunnen skimtes fjellet Monte Leste 263 m.o.h.

Vi kjørte i svært varierende terreng. De første minuttene ut av Santa Maria gikk på asfalt og grusveg. Greit å bli kjent med kjøretøyet før terrengkjøringa startet.

Pitstop i havnebyen Palmeira. Dette er hovehavna til øya. Bildegalleri: trykk og bla.

Så kjørte vi videre langs kysten til Buracona, også kjent som Blue Eye Cave – en av ganske få turistattraksjoner på Sal. Hele området et dannet av størknet lava.

På veg mot Buracona kommer vi tett på Monte Leste.

Når jo nærmer oss Blue Eye Cabe, kommer vi tett på Policia Nacional. Blide og vinkende karer. Jammen har de patruljer langt ute i ødemarken også.

Kapp Verde har ca 2 000 politiutdannede tjenestepersoner til å passe på rundt 500 000 innbyggere og en drøss turister.

Til sammenligning med Norge, er politi- bemanningen ganske nøyaktig dobbelt så god her på Kapp Verde.

The Blue Eye er kort fortalt en liten lavaskapt grotte som på den rette tiden på dagen (ca kl 11.30) får sola inn og ned i det turkise vannet på en slik måte at det. Lyser blått/turkist som et «øye».

Turen gikk vider på nordsiden og delvis rundt Monte Leste og gjennom ørkenen østover.

Under veis fikk vi oppleve Fata morgana – luftspeiling. Denne illusjonen skapes av en temperaturinversjon, som eksempelvis landskap fremstå som opphøyet eller svevende. Det ser også ut som det er vann der fremme.

Fata morgana – luftspeiling.

Neste stopp var på toppen av krateret Salinas de Pedra de Lume.

Her har det vært saltproduksjon siden 1796. Under hele 1900-tallet var Kapp Verde blant verdens største eksportører av salt.

Vi kjørte så sørover østkysten og kom til Shark Bay, et kjent sted å kunne «spotte» lemon shark – sitronhai, i sitt naturlige habitat.

Lokalkjente guider bistår med kunnskap og utlån av sandaler til de som trenger.

En voksen sitronhai kan bli opptil 2,5 til 3 meter lang og veie 250 kg. De er heldigvis ikke-aggressive. Det er kun rapportert om 22 tilfeller på verdensbasis hvor haien har bitt mennesker.

En mengde småhaier på opptil 50 cm, svømte rolig rundt beina til Laila.

Litt lengre ut kunne man se flere større haier på kanskje 1,5 til 2 meter.

Turen gikk så videre langs kysten, vis Serra Negra og Salina tilbake til Santa Maria.

Avslutningsvis kan jeg fortelle at selv om vi var en gruppe på 13 buggy’s, følte jeg at det ikke ble «kjedelig» køkjøring.

Kjøringen var tidvis ganske så krevende og aktiv, og farten var det ikke noe å si på. Det gikk fort nok for meg – og jeg liker fart og spenning.

Gi gass, her er det ingen veg tilbake.

De mest kule og fotovennlige strekningene var det ikke mulig å fotografere. Da hadde Laila mer enn nok med å holde seg fast.

Deler av løypa vår var svært morsom og krevende å kjøre. Den er ikke passende for unge uerfarne førere! De får være passasjerer.

Dette ble en ungdommelig og kul dag med fart, spenning, opplevelser og støv alle steder.

De fleste FOTO: Laila Kristoffersen

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..