Postkort i Dolomittene: Fottur til Rifugio Alpe di Tires fra Saltria

«Seiser Alm er Dolomittenes grønne juvel – og perfekt utgangspunkt for en uforglemmelig fottur. Ruten fra Saltria til Rifugio Alpe di Tires via Rifugio Sasso Piatto byr på spektakulær utsikt, luftige høyder og ekte alpeidyll. Med kabelbane, fjellhytter og natur i verdensklasse, får du både puls og postkortmotiv på samme dag.»

Har du noen gang gått i et postkort? Det føles akkurat sånn når du legger ut på fottur i Seiser Alm i Dolomittene. Fra grønne alper til dramatiske klipper – og en rifugio (fjellhytte) som serverer både utsikt og apfelstrudel.

Morgenidyll på verandaen vår med planlegging av dagens tur, etter en energigivende frokost. Plattkopfel til venstre.

Her kommer et turtips for deg som liker svette i panna, natur som ikke kan beskrives, men som bare må oppleves. Du bruker hele dagen. Vær forberedt på tidvis lange og seige oppover- og nedoverbakker, men også medfølgende 17 km ren lykke. Bli med da vel?

Saltria er et sentralt knutepunkt for buss, kabelbane, fotturer, sykkelturer… og vårt faste spahotel med samme navn.

Saltria (1.670 moh.) er et bittelite tettsted og knutepunkt sørøst i Seiser Alm. Herfra starter flere populære fotturer, og området er lett tilgjengelig med både buss og heis – perfekt som utgangspunkt for dagsturer til fots eller på sykkel.

Williams Hütte ligger ved siden av toppstasjonen til Florian kabelbane.

Herfra er det mulig å ta Florian-kabelbanen opp til Williams Hütte (2.100 moh.). Dette gir en god start for deg som vil spare krefter til høyfjellet. Fra toppen av kabelbanen åpner landskapet seg med panoramautsikt mot fjellmassivene rundt Langkofel og Plattkofel.

Fra Williams Hütte ser man deler av dagens rute og mål. Rifugio Alpe di Tires ligger rett bak den grønne åskammen markert med pil. Vi skal gå delvis langs hele åsen fra venstre.

Fra Williamshütte (2100 moh.) går stien bratt oppover i sørøstlig retning mot Rifugio Sasso Piatto (2300 moh.) Stigningen er jevn og krevende, men godt tilrettelagt med tydelig merking og fast underlag.

En litt krevende snau times tur ligger foran oss, før vi er oppe ved Rifugio Sasso Piatto. 📷 Laila Kristoffersen

Landskapet åpner seg raskt, og underveis har du flott utsikt mot Langkofel-massivet og de bølgende seterengene nedenfor. Her ser man også Murmeltierhütte som er verdt et eget besøk.

Hit til Murmeltierhütte kommer du på 20 minutter fra Williamshütte, hvis du bruker Florian kabelbane. Ønsker du å gå fra Saltria bruker du ca. 2 timer. En nydelig tur uansett alternativene du velger. God mat og praktfull utsikt.

Turen tar om lag én time og krever litt kondisjon, men belønnes med både utsikt og en velfortjent pause på den miljøsertifiserte rifugioen.

Målet er ikke å komme raskt til toppen. Her er selve turen målet.

«Turen fra Saltria til Rifugio Alpe di Tires via Williamshütte og Rifugio Sasso Piatto, er vår favoritt blant heldagsturene våre i Seiser Alm. 17 km ren lykke!»

Laila og Trond

Endelig oppe ved Rifugio Sasso Piatto. Her skulle vi hatt klippekort etter en rekke besøk. Et flott sted for en pause med en latte og hjemmebakst, full lunsj eller bare en pust i bakken før turen videre. Du kan selvsagt overnatte her også – som på de fleste rifugioer.

Rifugio Sasso Piatto er miljøsertifisert og drives med fokus på bærekraft – både energibruk, avfallshåndtering og lokal matproduksjon. Det er et godt sted for en pause med utsikt over Sassolungo-massivet.

Her merket vi de typiske endringene i været man ofte opplever i Alpene. Fram med langbukse og vindjakke.

Fra Rifugio Sasso Piatto fortsetter turen østover på en tydelig sti som følger høyderyggen langs fjellmassivet. Terrenget blir steinete og mer åpent, med færre trær og vegetasjon, men til gjengjeld en storslått utsikt i alle retninger. På sørsiden ser du langt ned i Val di Fassa, mens du mot nord har panoramautsikt over Seiser Alm og de karakteristiske Dolomittoppene som stikker opp av platået.

Forsøk 1: Tanken var å forevige fire fjelltopper i bakgrunnen som vi besteg sist uke. Linselusene kom rundt svingen før vi rakk å summe oss. Når de først stod her, var det bare rett og rimelig å la dem bli med i bloggen. 📷 Laila Kristoffersen
Forsøk 2: Topp 1 fra venstre Plattkopfel (2969 moh.), topp 2 Piz Boé (3152 moh.), topp 3 Sass Pordoi (2052 moh.), topp 4 Punta Rocca på Marmolada (3265 moh.)

Underveis er det ikke uvanlig å se murmeldyr pile mellom steinene eller høre bjeller fra beitende kyr i dalsidene. Ja, også denne gangen så vi murmeldyr – i tillegg til hester, kyr og sauer med egne firbeinte gjetere/voktere.

Gjeterhunder i arbeid. Ikke klapp eller forstyrr dem! Stien gikk på utsiden av gjerdet, så fotografen stod på lovlig grunn og avstand.

I fjellsidene rundt Seiser Alm kan du ofte se gjeterhunder i arbeid sammen med sauene. Disse hundene er trent til å holde flokken samlet, lede dyrene trygt mellom beiteområder og beskytte dem mot rovdyr. De jobber selvstendig og effektivt, og er en viktig del av det tradisjonelle landbruket i området. Det anbefales å holde avstand og ikke forsøke å klappe dem – de er på jobb og tar oppgaven på alvor.

Det er vannhull med friskt alpevann flere steder under veis.

Turen tar omtrent to timer og går i relativt lett og jevnt terreng, men krever oppmerksomhet på enkelte partier med løs stein og smale passasjer. Høyden merkes, og det kan være sterk vind langs ryggen, men stien er trygg og godt vedlikeholdt.

Hadde vi ikke pakket med nødvendige ekstra klær i sekken, måtte vi ha snudd før vi kom frem.

Været i Dolomittene kan skifte overraskende raskt – fra sol og varme til kald vind og tåke på bare noen minutter. Da vi gikk turen, startet vi i solfylte Saltria med shorys og over 20 grader, men oppe ved Rifugio Alpe di Tires blåste det surt og temperaturen nærmet seg null. Overgangen var påfallende og en påminnelse om hvor utsatt høyfjellet er.

Selv på relativt korte dagsturer bør du alltid ha med vindtett jakke, varme mellomlag og gjerne lue, bøff og votter. Vi merket værskiftet godt på kroppen, og var glade for at vi hadde pakket smart.

Fjellhytta ligger godt i lé inntil Rosszähne. Her det det også flotte og krevende via ferrata-ruter.

Mot slutten kommer Rifugio Alpe di Tires (2440 moh) til syne, spektakulært plassert mellom de taggete fjellformasjonene Rosszähne. Utsikten herfra er et høydepunkt – bokstavelig talt – og gjør siste del av etappen både motiverende og minneverdig.

Turens mål er nådd, og vi er godt over halvveis på dagens tur. Returen går delvis en annen og kortere rute.

Rifugio Alpe di Tires ligger spektakulært til på 2 440 meters høyde, rett under de taggete Rosszähne-klippene, og er et populært mål for fotturister i Dolomittene. Hytta kombinerer moderne komfort med tradisjonell alpearkitektur, og har en lun og innbydende atmosfære – selv når vinden uler utenfor.

Jeg gikk for det tradisjonsrike Apfelstrudel mit Vanillesauce.
Dette er en klassisk dessert i både Østerrike, Sør-Tyskland og Syd-Tirol (Italia). Naturligvis servert med varm vaniljesaus under eller etter en fjelltur. Himmel på jord! 📷 Laila Kristoffersen
Kan nesten bli religiøs av dette.

Her på Tires serveres hjemmelagde retter med lokale råvarer, og den store terrassen gir fantastisk utsikt over fjellandskapet. Rifugioen er et naturlig samlingspunkt for både dagsturister og hytte-til-hytte-vandrere, og gir en solid pause etter en luftig fjelletappe.

Returen går fra toppen oppe til høyre gjennom dette landskapet, via Zallinger til venstre.

Returen fra Rifugio Alpe di Tires mot Zallinger følger en godt merket fjellsti og tidvis smale gårdsveger, som snor seg nedover fra høyfjellsterrenget mot de grønne engene under Plattkofel-massivet.

Her er det kyrne som har prioritet. De rusler sakte mot oss og stopper. De rikker seg ikke, så vi må ut i grøfta hvis vi ønsker å passere. De holder på retten: de største er sterkest. Dyra her er svært rolige og snille. De er vant med turister.

Stien er variert, først gjennom steinete og åpent landskap med vid utsikt, deretter mykere og mer frodig terreng med gresskledde bakker og beitende kyr. Det er en behagelig nedstigning, men enkelte partier kan være glatte etter regn, så godt fottøy er viktig.

Her snakker vi integrerte sitteanordninger.

Underveis får du flott utsyn mot Seiser Alm og fjellene i vest, og det er flere fine steder å stoppe for en pause.

Vi skimter «Zallingerkapelle« i det fjerne.

Zallinger-området ligger idyllisk til ved foten av Plattkofel og består av en liten gruppe fjellhytter, et hotell og et særegent lite kapell.

I tillegg til friskt drikkevann og flere krakker, har stedet har en rolig og nesten tidløs atmosfære, og er et flott sted å nyte både utsikten og en lett matbit før siste etappe. 📷 Laila Kristoffersen

«Zallingerkapelle» ble bygget i 1857–1858 av Karl von Zallinger-Stillendorf og ligger på ca. 2 037 meters høyde ved foten av Plattkofel. Kirken er viet Jomfru Maria og regnes som den høyestliggende i Sør-Tirol med regelmessige messer. Den er oppført i nygotisk stil, restaurert flere ganger, og inneholder en minnetavle over grunnleggeren med en bønn om å bli husket. Vi har gjort som sn ønsket i dag.

Fra Zallinger følger du grusvei eller sti ned mot Williamshütte, en lettgående avslutning på turen der du kan ta kabelbanen ned til Saltria. Denne runden gir en variert og naturskjønn opplevelse med både høyfjell, seterlandskap og kulturhistorie.

Takk for turen.

Visste du at Seiser Alm er Europas største høyfjellsbeiteområde, med hele 56 kvadratkilometer av frodige enger og beitemarker? Om sommeren beiter rundt 3 000 kyr her, og området har vært brukt til setring og jordbruk i over 1 000 år. Dette unike landskapet, omgitt av dramatiske Dolomittfjell, er også en del av UNESCOs verdensarvliste.

5 kommentarer

  1. Veldig artig å følge dere. Flotte bilder og gode beskrivelser. Fortsatt god tur og ferie!

    Med vennlig hilsen 🇹🇭 Bjørn Erik Berntsberg

    Thai.tlf.: +66 929530980 bjorn@berntsberg.net

    tor. 10. juli 2025 kl. 20:36 skrev gråskjeggbloggern.no

    Liker

Legg igjen et svar til deepestnutc0a66adb82 Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..