Lett formiddagstur i Dolomittene: Fra Saltria til Murmeltierhütte

«Det er ikke alltid du trenger å svette deg opp i høyden for å få store naturopplevelser. Denne korte turen i Dolomittene starter fra Saltria med heis, byr på enkel vandring og ender med lokalmat og utsikt i toppklasse. Akkurat passe for en rolig formiddag i fjellet.»

Vi hadde ikke store ambisjoner denne formiddagen – bare lyst på litt fjell, frisk luft og noe godt på tallerkenen. Gårsdagen ble en 17 km lang tur til Rifugio Alpe di Tires (intern lenke), så det passer godt med en rolig restitusjonstur i dag.

Turen starter altså i Saltria, en rolig liten fjellgrend i Seiser Alm-området. Herfra går Florian-kabelbanen rett opp til Williamshütte – en kjapp tur på noen få minutter. Når du stiger av på toppen, er du allerede på 2100 meter, og Dolomittene åpner seg i all sin prakt.

Stien mot Murmeltierhütte er tydelig merket, og du trenger verken kart eller kompass – bare godt fottøy og et visst fokus på hvor du setter beina.

Grunnen til at jeg skriver akkurat dette er ikke tilfeldig når man er i «Murmeldyrland». Den svært aktive graveren setter i gang graveprosjekter uten gravetillatelse fra grunneier.

Fra Williamshütte er det omtrent 25 minutters rolig gange. Ingen krevende partier, men nok stigning til at du kjenner at du er i fjellet.

Utsikten gjør det lett å glemme tiden – med Langkofel og Plattkofel som bakteppe, og åpne, grønne enger foran deg. Dette er klassisk Seiser Alm-terreng: vennlig, vakkert og akkurat passe dramatisk.

Murmeltierhütte ligger lunt til i en liten gressbakke, med benker både ute og inne. Eieren er i ferd med å slå gresset. Innsamling av høyet skjer på gamlemåten – med rive og trillebår.

Visste du at:

Dyrehold har vært en del av livet på Seiser Alm i over tusen år. Allerede i middelalderen ble området brukt som sommerbeite for kyr og sauer, og spor tyder på at folk har drevet med seterdrift her enda lenger tilbake. Mange av dagens turstier følger gamle ruter mellom setrene, og flere av fjellhyttene vi ser i dag, har røtter langt tilbake i tid.

Tradisjonen med å flytte dyra til fjells om sommeren og ned i dalen om vinteren preger fortsatt kulturlandskapet. Når du går tur i Seiser Alm, går du ikke bare i vakker natur – du går i et levende beiteområde med dype historiske røtter.

Murmeltierhütte ligger lunt til i en gressbakke med åpen utsikt mot fjellene i Seiser Alm. Husene består av et lite tun med hovedbygning i tradisjonell trestil og et par uthus, inkludert en låve som fortsatt er i bruk. Her er det ikke bare turisme som gjelder – plassen drives også som et lite fjellbruk, med høyproduksjon på slåttemarkene rundt hytta. Kombinasjonen av landbruk og turisme gir stedet en autentisk og jordnær atmosfære.

Maten er kortreist og klassisk for området: speck, ost, hjemmelaget brød og apfelstrudel som faktisk smaker hjemmelaget, samt flere varme retter. Serveringen foregår ute ved solide trebenker eller inne i en enkel, men koselig spisesal. Du bestiller ved bordet, og får maten raskt og effektivt – uten noe unødvendig fiksfakseri.

Eierne bor selv på stedet i sommerhalvåret, og er både vertskap, budeier og kokker i én og samme pakke.

Og for deg som lurer: ja, det finnes toalett – en rustikk utedo, med akkurat nok sjarm til å tilgis mangelen på moderne fasiliteter. Den passer egentlig godt inn i helheten. Dette er ikke et sted for luksus, men for ro, utsikt og ekte fjellstemning – akkurat slik en god fjellpause bør være.

Troen har dype røtter i fjellområdene rundt Seiser Alm, og det merkes ikke minst i landskapet. Langs stier, ved veikryss og utenfor gårder står enkle, men vakre Jesusfigurer i tre – ofte under små tak eller i skyggen av en furu.

Disse krusifiksene er ikke bare pyntegjenstander, men uttrykk for en levende tro som fortsatt preger hverdagen for mange i området. De fungerer som både beskyttelse og påminnelse – om takknemlighet, tilhørighet og respekt for naturen. For turgåere gir de et stille øyeblikk til ettertanke – et slags åndelig veiskilt i møte med de mektige fjellene.

Mange av husene i Seiser Alm – Murmeltierhütte inkludert, ligger lavt i terrenget, delvis gravd ned og godt skjermet bak jordvoller eller stein. Det er ikke tilfeldig – dette er gamle byggeskikker tilpasset livet i høyfjellet.

Ved å legge bygningene lavt og bruke naturlige materialer som tre, stein og torv, beskyttes de mot sterk vind, snøfall og kulde. Samtidig holder det bedre på varmen og krever mindre ved om vinteren. Smart, enkelt – og fortsatt i bruk den dag i dag.

Murmeldyret er et kjent syn (og lyd) i Seiser Alm. Det lille, kraftige gnagerdyret lever i familiegrupper og holder til i åpne fjellbeiter, ofte i nærheten av stier og hytter.

Her i området trives de godt i de blomstrende engene, hvor de graver dype tunnelsystemer som fungerer som bolig og vinterhi. Om sommeren er de lette å få øye på – eller høre – når de plystrer høyt for å varsle fare. Når høsten nærmer seg, trekker de seg tilbake i hiet og går i dvale helt til våren, ofte over seks måneder.

Murmeldyret kan bli overraskende stort til å være en gnager. En voksen murmeldyr blir vanligvis 45–60 cm langt (halen kommer i tillegg med 10–20 cm).

Om høsten, før de går i dvale, kan de veie over 7 kg, etter å ha bygget opp fettlag gjennom sommeren. Når de våkner igjen om våren, har de gjerne mistet opptil halvparten av kroppsvekten under vinterdvalen. Dette gjør murmeldyret til en av de største jordlevende gnagerne i Europa.