«Det var ikke utsikten fra toppen som gjorde størst inntrykk denne dagen. Det var den stille fjellhytta jeg hadde gledet meg til å besøke igjen – og møtet med eieren som fortalte alt med bare to ord.»
Det var på vei ned fra en topptur at vi tok den lille avstikkeren innom Murmeltierhütte. Denne hytta har vært et fast stoppested for oss gjennom flere besøk i Seiser Alm. Her har vi drukket kaffe, spist lokalprodusert mat og sett murmeldyrene boltre seg i fjellskråningene.
Jeg har også skrevet en egen blogg om stedet, i tillegg til at den er nevnt i flere andre av mine Seiser Alm- blogger.
Derfor var det et litt vemodig syn som møtte oss. Dørene var stengt, uteområdet ryddet og tomt, og ingen tegn til liv.
Jeg visste allerede i går at det var stengt, men ikke hvorfor og hvor lenge. Før turen i dag hadde jeg undersøkt saken så godt jeg kunne. Med hjelp av ChatGPT hadde jeg trålet italienske og tyske lokalaviser i Syd-Tirol og alle tenkelige nettsider – alle uten å bli det spor klokere.
Siste mulighet var derfor Vanessa Brusoni hos Seiser Alm Marketing, som svarte raskt og hyggelig. De visste desverre ikke mer enn meg, men ga meg kontaktinfo og anbefalte meg å kontakte eierne direkte. Det gjorde jeg med en e-post både på engelsk og italiensk, i håp om å få et mest mulig korrekt svar før jeg skrev om saken.
Tilfeldigheten ville det annerledes. På vei tilbake traff jeg en eldre mann som sto og spadde grus utenfor løa ved hytta. Det viste seg å være eieren. Han snakket bare italiensk, mens mine italienskkunnskaper begrenser seg til noen få høflighetsfraser. Jeg fant derfor fram e-posten jeg hadde sendt ham tidligere og viste den frem.
Han leste, nikket bekreftende og svarte med to enkle ord: «chiuso» og «finito» – «stengt» og «ferdig». Mer fikk vi ikke sagt til hverandre. Men ansiktsuttrykket hans fortalte kanskje vel så mye som ordene.
Jeg oppfattet det som at Murmeltierhütte nå er stengt for godt. Samtidig ønsker jeg å være ryddig: Det finnes ingen offentlig kunngjøring om en permanent nedleggelse, og eieren og jeg hadde ingen mulighet til å føre en lengre samtale. Derfor gjengir jeg kun det som faktisk ble sagt og min egen opplevelse av møtet.
Kanskje kommer det en nærmere forklaring senere. Inntil da velger jeg å huske Murmeltierhütte slik den var – et hyggelig stoppested på Seiser Alm, der utsikten, kaffen og murmeldyrene gjorde at man gjerne ble sittende litt lenger enn planlagt.
👉 Vil du se hvordan Murmeltierhütte så ut da den fortsatt var i drift? Da jeg besøkte hytta året før, skrev jeg denne bloggen
gråskjeggbloggern.no 