53 000 små flasker – og en ganske stor idé, ble verdens største småflaskesamling

«Noen samler på frimerker. Andre samler på mynter, kunst eller gamle biler. Eiendomsinvestoren Christian Ringnes samlet på små flasker. 53 000 av dem, for å være presis, noe som også nå er VERDENS STØRSTE SMÅFLASKESAMLING. Og når man først har kommet så langt, er det kanskje like greit å bygge et museum. Det var omtrent det Ringnes gjorde. Resultatet finner du i Kirkegata i Oslo – og det er langt mer fascinerende enn det høres ut som.»

Historien begynte i 1961, da Christian Ringnes var sju år gammel. Faren hans, som reiste mye, hadde med seg en liten, tom flaske med Gordon’s Dry Gin hjem. Det skulle vise seg å være en gave med betydelig større konsekvenser enn det faren antakelig hadde forestilt seg.

Ringnes begynte å samle, og med en imponerende sans for system og orden registrerte han flaskene i en egen «flaskebok». Samlingen vokste. I 1983 fulgte den sågar med inn i ekteskapet. Kona var, ifølge museets egen historie, ikke spesielt begeistret for at parets første leilighet skulle dekoreres med små flasker.

Da hyllene en dag raste ned fra veggen, ble samlingen pakket bort. Men bare for en stund. Etter hvert kom flaskene frem igjen – blant annet etter oppfordring om at Ringnes burde skaffe seg en hobby. Det gjorde han. En hobby som etter hvert skulle få ganske formidable dimensjoner.

I 1996 kjøpte Ringnes Kirkegata 10, midt i det som må kunne kalles Oslos museumskvartal. Fire år senere startet planleggingen av museet, og i mai 2003 åpnet The Mini Bottle Gallery dørene. I dag inneholder samlingen ifølge museet selv 53 000 småflasker. 12 500 av dem er utstilt i rundt 50 forskjellige installasjoner fordelt over tre etasjer.

Resten – 40 500 flasker – står trygt bevoktet i flaskekammeret. Man skal med andre ord ikke bli overrasket om man etter besøket begynner å lure på om man egentlig bare har sett toppen av isfjellet.

Og det er nettopp her The Mini Bottle Gallery skiller seg fra det meste annet. Dette er ikke et rom med noen glassmontere hvor man går rundt og nikker høflig til gamle flasker. Her er småflaskene bygget inn i et helt univers.

De finnes i installasjoner, lysekroner, gulv og tak, og museet har blant annet tematiske rom, pub, skrekkhule, modelljernbane – og til og med en sklie. Det er vanskelig å avgjøre om man er på museum, i en gigantisk samling, på en lekeplass for voksne eller inne i hodet til en mann som rett og slett nektet å gi seg med hobbyen sin. Sannsynligvis er svaret litt av alt.

Det fine er at du ikke trenger å være interessert i alkohol eller flasker for å få noe ut av besøket. Det er egentlig heller ikke flaskene alene som gjør stedet spesielt. Det er fantasien, detaljrikdommen, humoren og den enorme mengden arbeid som ligger bak.

Man kan gå inn og tenke at dette var en underlig idé. Etter en stund oppdager man at man står og studerer en liten flaske fra et eller annet fjernt sted med større interesse enn man hadde forestilt seg mulig. Og det er vel nettopp det et godt museum skal klare: å få deg interessert i noe du ikke visste at du var interessert i.

Men her er problemet med denne bloggen. Jeg kan skrive 1 000 ord om The Mini Bottle Gallery. Jeg kan fortelle historien om den første Gordon’s-flasken, kona, de sammenraste hyllene og de 53 000 flaskene. Jeg kan vise bilder. Likevel kommer jeg ikke i nærheten av å gjengi hvordan dette stedet faktisk oppleves. 

Et blogginnlegg og noen bilder yter rett og slett ikke The Mini Bottle Gallery rettferdighet. 

Dette er et av de stedene hvor man bør slutte å lese om opplevelsen og heller gå og oppleve den. Om man er flaskenerd, drikkevareentusiast eller bare nysgjerrig på noe av det merkeligste Oslo har å by på, spiller egentlig liten rolle. Dette må oppleves.

Mitt råd:
Ikke sett av bare et kvarter fordi du tror du skal «se på noen flasker». Dette er et univers, ikke en flaskereol.

Gråskjeggbloggern

Da Dagbladet intervjuet Christian Ringnes i forbindelse med åpningen i 2003, stilte avisen det ganske åpenbare spørsmålet: Hvorfor i all verden bruke et ukjent millionbeløp på et museum med tusenvis av bittesmå flasker? Ringnes hadde selv et ganske filosofisk svar. Han mente at dersom man skulle legge igjen noe etter seg, kunne man sette ting andre hadde laget i system. Og akkurat det hadde han gjort. En guttedrøm fra den første småflasken han fikk som sjuåring, var blitt til et helt museum.

Dette slår alle andre toaletter jeg har besøkt rundt i verden. Ref. mine tre blogger: Doer jeg har møtt

I det jeg gikk inn på herretoalettet kom det en fnisende jente ut derfra – med en mobil i hånda. Antar hun var i samme ærend som meg…

Og til deg, Christian Ringnes: Takk. Takk for at du en gang tok vare på den lille flasken du fikk som sjuåring, og for at du lot nysgjerrigheten få vokse i stedet for å rydde den bort. Det er ikke alle som klarer å gjøre en barndomsinteresse om til et helt museum – og i hvert fall ikke et museum som får en avholdsmann som meg til å gå rundt og beundre tusenvis av små spritflasker.

Sjelden har en avholdsmann hatt så mye glede av så mange spritflasker. 

Sjekk dette: det renner sjampis (eller noe annet) fra flaska, gjennom lufta og over alle glassene.

🍾 THE MINI BOTTLE GALLERY – FAKTA PÅ FLASKE

📍 Adresse:
Kirkegata 10, 0153 Oslo

🕐 Åpningstider:
Fredag: 16.00–22.00
Lørdag: 12.00–16.00
Søndag: 12.00–16.00

🍾 Samlingen:
Museet oppgir 53 000 småflasker totalt. Omtrent 12 500 flasker er utstilt, fordelt på rundt 50 installasjoner over tre etasjer.

👥 Omvisning:
Private omvisninger kan bestilles etter avtale. Museet oppgir at en omvisning tar cirka 45 minutter.

🗺️ Kart:
Finn The Mini Bottle Gallery i Google Maps

🌐 Museets hjemmeside:
The Mini Bottle Gallery