Maria Piaz, Pordoi-passets mor

«Maria Piaz eller Mor Pordoi – kvinnen med vilje og sinne som en vulkan, gjorde at vi fikk vår flotteste fjelltur noen gang.»

Det er mange av oss som bør takke seks-barnsmoren Maria Piaz eller Mor Pordoi. (Foto:Pordoi-museet)

Vi kan takke damen «med vilje og sinne som en vulkan» for den blomstrende turistmen i regionen, for flere flotte hoteller, men ikke minst for at det i dag finnes en kabelbane i Pordoipasset, som gjør at millioner av mennesker har kunnet nyte utsikten fra fjellplatået Sasso Pordoi, og ta turer videre innover.

I dag er det en fast utstilling ved inngangen til kabelbanen som viser Marias liv. Hennes stå-på-vilje har satt spor.

Allerede i 1902 leide 6-barns moren et skur og startet å gi bistand til turister, handelsmenn, reisende, pilegrimer og bønder som passerte gjennom Pordoi Passet, på veg mot Val di Fassa, Livinallongo, Val Gardena og Val Badia.

Etter hver bygget hun flere hoteller. Nåværende Hotel Col di Lana, Pordoi, Savoy og Maria, er blant resultatene etter den handlekraftige kvinnen.
I 1962 ble den spektakulære taubanen Sass Pordoi innviet. Dette er det mest kjente byggverket etter Maria. Den er naturligvis oppgradert flere ganger siden starten, og fremstår i dag som moderne og svært trygg.

Dette var en av de første taubanene i Dolomittene, og fortsatt en av de flotteste. Platået ruver selv i Dolomittene.

Restauranten på toppen bærer hennes navn -Rifugio Maria. Maria Piaz døde i 1971, 94 år gammel.

Utsikten fra Rifugio Maria 2950 m.o.h. er fantastisk. Turen i gondolen tar 5-6 minutter og forsterker høydefølelsen betraktelig. Den er ikke for pyser.

Fra Rifugio Maria kan man gå til Piz Boé, 3152 m.o.h. Dette er den høyeste fjelltoppen i Sellagruppen i Syd-Tirol i Italia. (Ja, det heter Tirol i Italia og Tyrol i Østerrike).

Turen har vanskelighetsgrad lilla, den nest mest krevende på italienske turkart. Noen steder bruker vi via ferrata – metallbøyler og wire.

Utsikten til de andre fjellene i Dolomittene er storslagen.

Under veis til Piz Boé kommer vi til Rifugio-Hütte Forcella Pordoi.

Sjelden har kaffen smakt så godt. Her er det godt kafé-utvalg og en svært god barista.

Ved hytta er det også et lite hus til, hvis kaffen skal ut igjen.

Det er mye løse steiner på veg mot toppen. Det kan anbefales å ta med hjelm hvis man har. Noen brukte også klatresele.

Endelig oppe på Piz Boé, 3152 m.o.h.

På toppen får en kjøpt mat og drikke. Det er også overnattingsmuligheter her.

Maten er hjemmelaget og helt nydelig. Overraskende godt utvalg i mat og drikke. Service og atmosfære står til terningkast 6.

Man bør sette av litt tid til å ta bilder og nyte utsikten over Dolomittene.

Selv om været så bra ut da vi startet, var det behov for vinterlige klær og litt ekstra utstyr i sekken.

På returen kom plutselig tåka på toppen. Da var vi heldigvis trygt nede igjen.

Turmulighetene er godt skiltet og merket. Det er en rekke alternativer til turer, korte og lange.