«Alle som har ruslet rundt i Berlin, og spesielt rundt Alexanderplatz har sett dem; menn som selger Bratwurst med hele sjappa hengende på hofta. Pølsene er ferske og velsmakende, men hvorfor kan de ikke bare sette pølseboden på bakken?»
Årsaken er såre enkel, tysk byråkrati – eller snarere et smutthull i tysk byråkrati. Disse smutthullene er sjeldne i Tyskland og utnyttes derfor godt.
Det er mildt sagt krevende å få tillatelse til å selge noe på gata i Berlin, spesielt hvis det er spiselig. Å få en slik tillalelse med stempler fra ymse kontorer, er en kanossagang de fleste unngår…helt til Bertram Rohloff ble arbeidsledig i 1997.
Bertram trengte en jobb, og så muligheter i koblingen Bratwurst og turister. Siden han ikke fikk noen tillatelse av myndighetene til en ordinær pølsebod, prøvde han seg med den bærbare pølseboden han hadde funnet opp.
Siden salgsboden ikke hadde bakkekontakt, var det plutselig enkelt. Ingen byråkrater hadde tenkt samme tanken, og fant ingen bestemmelser som hindret bærbare pølseboder.
Han fikk hjelp av en ryggsekkonstruktør til rammeverket, en sveiser til brenner og propan… og en lokal pølsemaker til råvarene.
Året etter tok han patent på den bærbare pølseboden. I dag er den en kjent og populær del av bybildet. Den selges også til en rekke byer og land.
Vil du bli pølseselger kreves det en god rygg, da boden veier over 15 kg, uten pølser, brød, ketchup og sennep. Prisen er 4.900 euro, ca 45.000 nkr.
Propanbeholderen holder til 450-500 pølser.
Det sies at de bestselgende pølsebodbærerne kan ha en respektabel årslønn, så lenge ryggen og beina holder.
PS: Det har så langt aldri vært registret propaneksplosjoner…eller brente pølser.
gråskjeggbloggern.no 