«Tar du lunchen på Den franske sal på Nasjonalgalleriet, får du velsmakende fransk mat og upåklagelig service på en kafé fra 1924 – som også er ett av Nasjonalgalleriets mest overdådige rom. Utsmykkingen er en gave fra den franske stat.»
Godt gjemt innerst til høyre for hovedinngangen, innenfor museumsbutikken i Nasjonalgalleriet, ligger Den franske sal. Bak en stor anonym dør og et beskjedent skilt, ligger denne lille franske oasen av en kafé. Jeg hadde ikke funnet denne uten god hjelp fra en kjentmann…fra Hamar (!)
Gråskjeggbloggern og hans gode venn var dagens første gjester, i det de smatt inn døra på slaget 11. Her blir man traktert på beste måte og kan spise seg igjennom både lunch og påfølgende dessert og kaffe.
Selv kl. 1200 var det ikke mange gjester ved bordene. Vi talte 4 besatte bord. Dette er stedet for deg som vil ha en liten pustepause fra byens støy og larm. Her kan du senke skuldrene, puste dypt og nyte en god lunch.
Atmosfæren var svært så behagelig. Nasjonalgalleriets tykke betongvegger sørger for at all trafikkstøy og ungeskrik blir filtrert bort. Utenom en lett summing fra fornøyde gjester og svært trivelige og hyggelige ansatte, rådet den totale «tystnad».
Rommet er fylt av stukkmarmor og en samling gipskopier av franske 1600- og 1700-tallskulpturer gitt i gave fra den franske stat. Her er det lett å trives. Tiden står stille og mat og selskap nytes til fulle. Eneste ulempe er at tiden går alt for raskt og kan resultere i en svært så oval lunchtid.
I tillegg til den originale Arnstein Arneberg-tegnede kaféen fra 1924, er det foretatt opppussing og nyinnredninger i en svært så moderne stil. I 2002 kom det ny innredning, tegnet av arkitekt Kristin Jarmund.
Bloggeren og hans venn gikk for dagens suppe – en gulerotsuppe med bacon og tilbehør. Et godt valg, viste det seg. Åpningstider, meny mv.
Fra en svunnen tid. FOTO: parisoslo.com
TUSEN TAKK til tidligere kollega og nå hedmarking Lars Hoel som stilte som kjentmann og blogginspirator.