«Vi befant oss i New York City og trengte sårt et sted å parkere kofferter og verdisaker noen timer før avreise fra JFK. Kort tid etter en mail til Sjømannskirken om bagasjeparkering, kom svaret: «Hei Trond, Dere er hjertelig velkomne til å sette kofferter hos oss, så lenge vi får by på kaffe og vafler.»
Det endte med vafler, kaffe, grøt, privat omvisning i kirken, og hyggelig prat med flotte mennesker. Dette er Sjømannskirken i et nøtteskall – et lite stykke Norge i utlandet.
Når sant skal sies, var en av årsakene til at vi havnet i New York City akkurat i midten av mai, ønsket om å feire 17. mai ved nettopp Sjømannskirken. Kirken ligger svært sentralt til på Manhattan, med adresse 317 East 52nd Street, og er et perfekt sted å feire hvis man er byen.
Her er 17. mai-bloggen fra årets feiring.
Ved ankomst til Sjømannskirken, ble vi tatt i mot av daglig leder og sjømannsprest Øyvind Kvarstein (t.h.) og diakonal medarbeider Håvard Osland. Bedre representanter for Sjømannskirken tror jeg ikke man finner.
I bakgrunnen skimtes deler av den kjente butikkhylla med norske matvarer – som har alt fra fiskeboller til melkesjokolade.
Sjømannskirken er åpen for alle og har en rekke funksjoner i tillegg til det å være en kirke. Sjømannskirken er en institusjon for norske reisende i utlandet, og har vært det siden 1864. «Kjærka» – som svært mange sjømenn kaller den, er et sosialt og kulturelt møtested også for dem som sjelden eller aldri går i kirken hjemme i Norge. Her kan man bare stikke innom og slå av en prat, få praktiske råd og tips, eller få krisehjelp hvis man er i en vanskelig situasjon.
«Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet» er en norsk frivillig organisasjon, grunnlagt i 1864 i Bergen. Den het i begynnelsen «Foreningen til Evangeliets Forkynnelse for Skandinaviske Sjømænd i fremmede Havner». Sjømannskirkene er tilknyttet Den norske kirke og har hovedkontor i Bergen.
Sjømannskirken ønsker i dag å være et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for alle nordmenn i utlandet. Organisasjonen har kompetanse på kriseberedskap og familierådgivning og finnes på alle kontinenter. I løpet av ett år har kirken omkring 900 000 møter med mennesker over hele verden, og utfører et omfattende sosialt arbeid.
Ett av varemerkene til Sjømannskirken er vaflene. Ikke sjelden står utflyttede nordmenn med klump i halsen og spiser norske vafler, mens tankene går tilbake til gamlelandet.
Gråskjeggbloggern kan bekrefte at de var usedvanlig god og smakte akkurat slik norske vafler skal i utlandet.
I Sjømannskirken møtes man ikke bare over en kaffekopp, her tar man praten over risengrynsgrøten.
Mitt yndlingsmotiv: sjekk mannen helt til høyre i bildet. Laptopen trengte lading, og nærmeste ledige kontakt var der i hjørnet.
Dette viser hvordan man bruker Sjømannskirken – praktisk og folkelig.
Sjømannskirken har er flotte og moderne lokaler, bygget for å dekke de mange oppgavene de har.
På toppen har de også en flott veranda. Her er det grilling og forskjellige arrangementer i sommerhalvåret.
Vil du vite mer om Sjømannskirken og hvor du finner dem, les her
gråskjeggbloggern.no 