Vil du oppleve India fra innsiden – ta toget

»En togreise i India husker du – lenge. Du vil huske den konstante støyen, pratingen og ropingen, de intense luktene av mat og gudene-vet-hva, ristingen, menneskene og dyrene. Dette er India på innsiden.»

India har hele 60.000 km jernbane. Dette nettverket gjør toget til et perfekt transportmiddel når du reiser rundt i denne fantastiske landet. Du må imidlertid være klar over en ting; å reise med tog i India tar tid.

Vi var heldige med vår reise. Toget gikk på minuttet. Andre reisende jeg har møtt her i India, har fortalt om timer med venting og tog som plutselig ikke går. Bare å skaffe riktig billett, kan være en prøvelse.

Vår reise startet grytidlig om morgenen. Selv om dagtemperaturen er svært behagelig i India i desember, er det forholdsvis kaldt om natta og morgenen. Tåka ligger også lavt. Den blir gjerne liggende en stund utover formiddagen også.

På Sawai Madhopur stasjon hadde dagen vært i gang en god stund allerede da vi ankom ca 0630. Biltrafikken gikk for fullt, og stasjonen er full av mennesker.

Vi skulle reise fra Sawai Madhopur til Bharatpur. Bharatpur ligger 220 km sør for Delhi. Vi var på veg til Agra, hvor vi bl.a skulle besøke Taj Mahal. Turen var beregnet å ta rundt to og en halv time – hvis alt gikk etter planen.

Mange reisende på stasjonen hadde kommet kvelden i forvegen. De hadde langt seg til både ute og inne. Noen sov fortsatt, mens andre lagde mat eller tok morgenstellet. Kuene er også alltid til stede.

Denne kua har nettopp satt til livs hele gårdsdagsutgaven av «The Times of India» – Indias største engelskspråkelige avis. Du kan lese mer om de hellige kuene i India her

Ikke alltid lett å vite hvor du skal gå.

Ingen tvil om at vi er like ved Ranthambhore Tiger Reserve. Det finnes 2.226  Bengal-tigere i India. Det kommer en egen blogg om dette reservatet seinere.

Min medbrakte jernbanefaglige spisskompetanse (les: kone) kunne berolige med at rent teknisk fremstår Indian Railways som rimelig bra, selv om renholdet var totalt fraværende.

Perrongen var smekkfull i det toget kom. Togene stanser i svært kort tid, så det er viktig å komme raskt på hvis du skal være med. Her må du være småfrekk og presse deg inn. Det gjør alle indere også.

Det er viktig å vite hvilken vogn du skal på, og stå på rett sted. Det er vanligvis skiltet der de forskjellige vognene stanser. Vær også forberedt på at det kan sitte noen på ditt reserverte sete. Da er det bare å «ta dem i nakken og løfte dem bort» som vår guide så billedlig forklarte.

Det er selgere over alt. Selgerne er rimelig aktive og høyrøstede. Man bør være svært bevisst på hva man kjøper av dem. Hygienen er ikke helt norsk…

Selv om inderne bruker vannet på perrongene, så anbefales det ikke for oss sarte nordmenn.

Det er en opplevelse å bare sitte og observere alle de forskjellige menneskene som skal ut og reise.

Mat solgt i maskinpakket emballasje er trygt å spise. Vær bare klar over at også snacks er krydret etter indiske ganer.

Man krysser sporet akkurat der det måtte passe. Denne eldgamle dama brukte ca 5 minutter på å passere sporene og komme seg opp på perrongen igjen.

Denne selgeren passerte oss nesten hvert 10. minutt under hele reisa…og vi hørte at han var på veg.

Pugg denne teksten: nødutgang.

Denne karen løp nesten igjennom midtgangen – frem og tilbake, frem og tilbake.

Prøv å få vindusplass. Da har då masse å se på under reisen. Det er mennesker over alt – også på og langs sporene. Toglinjene er viktige ferdselsårer for de som bor langs sporet.

Rally Dakar? Disse kjørte like fort som toget. Fatter ikke at de turte.

Dette ble etter hvert en vanlig syn: dagens første toalettbesøk.

Det var ofte egne vakter som passet på trafikken ved krysningspunktene.

De lokale spiste i stor grad medbrakt mat. Det kjente vi på lukta.

Kaoset er totalt i det alle skal finne sin plass. Ikke alle er like nøye på plassreservasjonen. Se video

Skoleveg for barn i India…

Klar anbefaling: ta toget i India.