MTB i Seiser Alm – stier, utsikt og litt sti-etikette

«Da noen fortalte at de skulle på MTB i Seiser Alm, tenkte jeg som gammel offiser umiddelbart på en militær MotorTorpedoBåt. Det tok heldigvis ikke mange sekunder før jeg innså at det handlet om MounTainBike og ikke marinen.»

Seiser Alm er et av Dolomittenes mest populære områder for terrengsykling, og det er lett å forstå hvorfor. Her finner du et stort nettverk av godt merkede sykkelruter som spenner fra rolige grusveier til lange klatringer og teknisk krevende utforkjøringer.

Får og sønn i rolig fart på en lovlig sykkelveg. Selvsagt med HJELM.

Mange velger å kombinere sykkelturen med kabelbaner og stolheiser, slik at flere høydemeter kan brukes til sykling i stedet for seige motbakker. Enten du ønsker en familievennlig rundtur eller en lang dag på sykkelsetet, finnes det ruter som passer de fleste.

Du finner informasjon om MTB- ruter og alt annet du måtte trenge på Seiser Alm sin hjemmeside (ekstern lenke)

Selv om sykkelmulighetene er mange, gjelder det også klare regler.

Et klart råd: følg skiltingen. I motsatt fall vil du garantert få klar beskjed. 📷 Laila Kristoffersen

Ikke alle turstier er åpne for sykling, og skiltingen skal respekteres. Flere av rutene deles med fotturister, og her forventes det at syklistene viser hensyn, senker farten og gir fotgjengerne god plass.

Egen sykkelparkering ved kafeene er helt vanlig.

I høysesongen oppstår det tidvis gnisninger mellom ivrige terrengsyklister og turgåere som ønsker ro på stiene.

Klar melding.

De aller fleste konfliktene kunne vært unngått med litt mer tålmodighet, et smil og en ringeklokke brukt med måte. (Ringeklokka irriterer mer enn den er nyttig er min erfaring)

Strafferunde. Disse amerikanske damene måtte trille syklene tilbake en laaang oppoverbakke. De tok det med godt humør og fotograferte skiltet. De lærte å lese skiltet til høyre i bildet.

Har du ikke egen sykkel, er det heller ingen hindring. Du kan leie MTB ved Compatsch (inngangen til Seiser Alm), hvor flere utleiere tilbyr både vanlige mountainbiker og el-MTB. 99,99 % velger av naturlige årsaker elektrisk.

Er vanlig syn i hotellgarasjene. Mange stiller med «medbrakt»

De færreste hotellene har egne utleiesykler, så mange tar med egne hvis de kan.

Mange hoteller har gode elsykkelfasciliteter som lading, vask og låst garasje.

På vårt hotell er det både sykkel- og fjellskovask. Rist og kran oppe ved vannspeilet og slange. Genialt.

Med et godt utbygd nett av sykkelveier, heiser som tar deg opp i høyden og utsikt mot noen av Dolomittenes mest spektakulære fjell, ligger alt til rette for flotte opplevelser på to hjul – så lenge både syklister og fotturister husker at naturen er stor nok til alle.

Gode digitale- og analoge kart, samt gode skilt i alle kryss gjør turen enkel for både syklister og fotgjengere.

Som sagt er de første tohjulinger elektriske her. Jeg var derfor overrasket da jeg traff de eneste analoge jeg har sett her på én uke.

Respekt! Selvsagt en mann i sin beste alder – 60+

Faktaboks – MTB-regler i Seiser Alm

🚵 Sykkel kun på tillatte ruter – Følg skiltingen. Ikke alle turstier er åpne for sykling.

🥾 Fotturister har alltid forkjørsrett – Senk farten og vis hensyn når du møter gående.

🔔 Bruk ringeklokke med omtanke – Varsle i god tid, men unngå unødvendig ringing.

🚴 Hold kontroll på farten – Tilpass hastigheten etter sikt, underlag og hvor mange mennesker som er på stien.

🚫 Ikke sykle utenfor stier og veier – Vegetasjonen på høyfjellet er sårbar og skal beskyttes.

🚠 Bruk heiser og kabelbaner – Flere heiser tar med sykler og gjør det enkelt å nå rutene i høyden.

🔋 El-MTB følger de samme reglene – Elektrisk hjelpemotor gir ingen særrettigheter på stiene.

🤝 God sti-etikette skaper gode opplevelser – Et smil, et «hei» og litt tålmodighet bidrar til at både syklister og fotturister trives i Seiser Alm.

Dagens anekdote:

Noen regler er visst mer veiledende enn andre – i hvert fall helt til bonden dukker opp.

En italiensk terrengsyklist mente tydeligvis at skiltet «Forbudt for sykkel» var skrevet for alle de andre. Han syklet derfor friskt inn på gangstien som gikk tvers gjennom en beitemark med både kyr og et par okser som så ut til å ta vaktholdet på alvor.

Dessverre for syklisten hadde bonden full oversikt fra den andre siden av jordet. Et rungende brøl på klingende italiensk – ispedd et kroppsspråk som ikke kunne misforstås – gjorde det helt klart at dette var forbudt. Tilbake. Nå.

Kort tid etterpå kunne vi observere en usedvanlig lutrygget syklist som trillet sykkelen flere hundre meter opp igjen den bratte bakken. Han så ut til å ha lært to ting denne dagen: Skilt gjelder også i Italia – og bønder har som regel siste ord på egen eiendom.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..