«Innerst i Bjørvika, rett overfor Operaen, med utsikt til fjorden og hovedstadens blankpolerte kulturbygg, sitter folk frivillig og svetter i trekasser. Deretter hopper de rett ut i Oslofjorden, gjerne mens gradestokken viser noe som får folk med vettet i behold til å lete etter ullundertøyet. Badstuene på bryggekanten har gått fra et litt alternativt påfunn til en av Oslos mest populære fritidsaktiviteter – og her er det tydeligvis blitt helt normalt å betale for å fryse.»
Det er ikke mange år siden en flytende badstue i Oslo havn var et ganske spesielt syn. Historien begynte med badstuflåten Måken, bygget av drivved og gjenbruksmaterialer fra Bjørvika. I 2016 ble Oslo Badstuforening etablert av en gjeng selvbeskrevne anarkister i samarbeid med diplomater fra Utenriksdepartementets isbadeklubb. Det høres ut som starten på en litt sær norsk film, men resultatet ble et tilbud som etter hvert skulle få tusenvis av osloborgere til å oppdage gleden ved å veksle mellom intens varme og iskaldt fjordvann. Måken var starten på noe langt større enn en hjemmelaget badstueflåte.
I dag finner vi en hel liten badstueverden på bryggene ved Bjørvika. Oslo badstuforening (ekstern lenke) driver en rekke badstuer ved Sukkerbiten og Langkaia, mens også private aktører som KOK og Pust, tilbyr flytende badstuer i området.
Det er altså ikke én enkelt eier som står bak hele badstutilbudet. Oslo Badstuforening er en ideell forening, og eventuelle overskudd går tilbake til videre utvikling av tilbudet. Selve arealene ved bryggene eies av Oslo Havn. Her er det med andre ord både foreningsånd, privat initiativ og kommunal tilrettelegging som har fått fjorden til å dampe.
Og populært? Så absolutt! Oslo Badstuforening hadde rundt 25.000 besøk i hele 2019. I 2023 satte foreningen besøksrekord med omtrent 250.000 besøk, og i mars 2026 ble det opplyst at medlemstallet hadde passert 20.000. Foreningen hadde da vokst fra én flytende badstue til 29 badstuer totalt. Dette er besøk og medlemstall for hele foreningen, ikke bare badstuene ved Operaen, men tallene sier sitt om utviklingen.
Fra å være en aktivitet for spesielt interesserte har badstue og isbading blitt en sosial møteplass for folk i alle aldre. Her møtes venner, kolleger, turister og mennesker som antakelig aldri hadde trodd at de frivillig skulle hoppe uti fjorden i november eller midtvinters.
Det fine med badstuene er at de ikke går i vinterdvale når sommergjestene pakker bort badehåndklærne. Tvert imot er helårsbruken en viktig del av opplevelsen. Om sommeren er det enkelt å forstå appellen: sol, fjord, varme og et forfriskende bad. Om vinteren blir det hele litt mer av en mental øvelse. Du sitter i badstua og kjenner varmen, åpner døra, møter den kalde lufta og begynner kanskje å stille spørsmål ved egne livsvalg. Så går du uti likevel.
Etterpå kommer smilet, den gode følelsen og historien du kan fortelle til dem som foretrekker å holde seg tørre. Badstuene ved Operaen er blitt et lite symbol på det nye Oslo – et sted der fjorden ikke bare er noe vi ser på, men noe vi bruker, også når vinteren gjør sitt beste for å jage oss innendørs.
Og skulle noen spørre meg om jeg synes det er fornuftig å betale for å bli varm før man frivillig blir iskald, er svaret enkelt: Jeg forstår konseptet. Men jeg vil gjerne ha en stol ved siden av ovnen mens jeg tenker litt mer på det.
En liten og kurios historie fra den spede begynnelse med Måken:
Da badstua ble havnebyråkratenes mareritt
Da den flytende badstua Måken dukket opp i Oslo havn, var det ikke akkurat røde løpere og kommunale gratulasjoner som ventet. Den hjemmesnekrede konstruksjonen, laget av drivved fra Bjørvika, ble betraktet som både ulovlig og lite pen. Løsningen? Folkene bak flyttet badstua rundt i havna hele 14 ganger for å unngå myndighetene. På et tidspunkt fortøyde de den på grensen mellom kommunens og havnemyndighetenes ansvarsområder – slik at ingen helt visste hvem som skulle gripe inn. Senere fikk prosjektet hjelp av diplomater fra Utenriksdepartementets isbadeklubb, og Måken ble starten på Oslo Badstuforening. Fra kommunalt irritasjonsmoment til folkekjær attraksjon.
Det er ikke hver dag en hjemmesnekret badstue får en slik karriere.
Det viser bare at man kommer langt med pågangsmot, litt drivved og samarbeidsvillige isbaderne byråkrater.
