«UNESCO har satt satt dem på Verdensarvlista: Monterosso al Mare, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore – og det er ikke uten grunn. Mer fargerike, pittoreske og maleriske landsbyer er det sjelden man finner. De er vel verdt et besøk.»
Langs den Italienske rivieraen, mellom La Spezia i sør og Levanto i nord, ligger de fem landsbyene som i felleskap heter Cinque Terre – «de fem land». Pastellfargede hus ligger tett i tett, bratte klipper stuper ned i vannet, og vingårder strekker seg oppover åssidene.
I tillegg til sitt særegne utseende og plassering som perler på en snor, er Cinque Terre kjent for at det er mulig å gå mellom byene – alle fem i løpet av en dag eller helst to.
Her er det ingen biler eller museer – dette feriestedet er kun for de som setter pris på lange turstier, avslappende atmosfære og utrolig vakker natur.
Hva med å ta en tidlig frokost i Corniglia, en forfriskende lunch i Vernazza, en tidlig middag i Monterosso al Mare og en sein kveldsmat i Manarola? Det vil faktisk være fullt mulig. Neste dag avslutter fotturen med lunch i Riomaggiore.
Det er som sagt ikke mulig å komme til disse byene med bil, med ett lite unntak: den nye delen av Monterosso al Mare. Enten tar du tog, eller så går du. Så enkelt. Rådet er imidlertid enda enklere: bo i eller i nærheten av Levanto og ta toget til en av byene. Derfra bruker du beina og kommer langs stien til de andre byene. Det er fotturen hit som er selve opplevelsen.
Vernazza – med sine 1006 innbyggere ligger byen sammenklemt innenfor middelalderborgen Belforte. Byen er den eneste av de fem som har en egen havn. Byen ble grunnlagt omkring år 1000 e.Kr. Den eneste måten å komme hit på er via tog eller til fots. Oliventrær omringer hele byen, og det sies at landets beste olivenolje produseres her. Er du glad i historiske monumenter, er det verdt å se den gotiske kirken i nærheten av vannkanten, Santa Margherita d’Antiochia.
En kyststi slynger seg langs kysten mellom det asurblå havet og åsene fra Manarola og sørover til Riomaggiore. Noen steder går stien så nær havet at du kan stupe uti. Andre steder krabber du nesten på alle fire for å komme deg opp eller ned de bratte skråningene som består av vinmarker og olivenlunder.
Det er ikke vanskelig å gå langs stiene, men det er greit å ta seg litt god tid. I tillegg til å se hvor man tråkker, skal man jo også nyte utsikten…og drikke vann. Det er ikke vanntilgang mellom byene, så sørg for å ha med nok vann i sekken. Det anbefales ikke å drikke vannet i bekkene.
Det anbefales å benytte joggesko eller andre luftige og lette sko. Fjellsko blir for tungt og upraktisk her.
Monterosso al Mare er den største landsbyen av alle fem med 1.579 innbyggere. Dette er også den med flest besøkende. Den beste stranden av alle landsbyene er sandstranden Fegina Beach. Byen er delt i gamlebyen og det nyere kvartalet Fegina. Til Fegina er det mulig å kjøre bil, men parkeringsmulighetene er svært begrenset. De fleste plassene er merket blå, dvs. reservert lokalbefolkningen med egen tillatelse i vinduet.
Corniligia skiller seg ut fra de andre landsbyene ved at den er den minste og roligste landsbyen av alle fem, med kun 600 innbyggere. Husene i denne landsbyen er også noe lavere. Historien til den lille landsbyen går tilbake til romertiden, hvor det sies at en vinprodusent oppkalte landsbyen etter sin mor, Cornelia.
Sentrum i Manarola. Dette er den eldste, mest sjarmerende og romantiske av alle landsbyene. Her er det ingen strand, men det er lagt ut en badestige for de som ønsker å svømme. Ved havneområdet er det fiskerestauranter og kaféer hvor man man kan nyte seg en god måltid og italiensk vin.
Både utsikt og lukt er intens hele vegen. Stiene bukter seg over åskammer og rundt olivenlunder hele dagen.
Det ligger mange timer med jobbing og slit fra tidligere tider, for at vi skal kunne nyte denne fantastiske turen mellom byene.
Husene ligger tett i tett i alle de fem byene. Her i Vernazza er det ikke mye utvidelsesmuligheter.
Stiene er ofte smale, men for det meste godt sikret og vedlikeholdt.
Alle byene har en ting til felles – de har alle togstasjonen midt i byen. Det er ikke mange metrene mellom hver tunnel, men akkurat nok til en stasjon. Toget kjører gjennom klippene, med fantastisk utsikt over havet og dukker plutselig opp midt i byen.
Toget er også et godt alternativ for de som ikke ønsker å gå mellom byene, eller bare vil gå mellom noen av dem. Det lønner seg å kjøpe dagsbillett, alternativt 2- dagers billett.
Cinque Terre er også mer enn bare de fem byene. Det er også åsene og fjellene innenfor byene. Her er det store områder til å gå turer og nyte naturen. Det er imidlertid ikke lov å kjøre bil hvor som helst her. På en del av vegene står det skilt om at det kreves spesielle beboertillatelse for å kjøre. De skiltene forstod ikke vi før etterpå…
Det er ikke tilfeldig hvilken rekkefølge man tar byene når man går. Bakgrunnen for dette er at opp- og nedstigningene har varierende utsikt og vanskelighetsgrad. Dvs. noen steder er det lettere å gå ned enn opp, og omvendt. I tillegg er stien mellom to av byene stengt, grunnet oppussing og sikring.
Her er det skiltet «omkjøring». Disse er betydelig lengre enn de ordinære stiene. Dette gjør at det anbefales å hoppe over «omkjøringsvegen» mellom Manarola og Riomaggiore – kjærlighetsstien Via Dell’Amore. Her er omkjøringen en runde inn i landet som er svært krevende og lang.
Mitt råd er å ta toget fra Levanto til Corniglia. Deretter gå tilbake til Vernazza og Monterosso al Mare. Deretter hoppe på toget sørover igjen til Manarola og gå videre sørover til Riomaggiore. Derfra tar man toget tilbake til utgangspunktet, Levanto.
Da har man gått alle strekningene unntatt Kjærlighetsstien, som tidligere nevnt er stengt og har en lang omkjøringsveg. Kjærlighetsstien skal etter planen åpne igjen i 2019. Det er jo perfekt, så har vi en unnskyldning til å møtte komme tilbake.
Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av å ha med nok drikke og godt hodeplagg. Man svetter mye i løpet av en dag eller to i 35 pluss. Jeg ble kraftig dehydrert og holdt på å besvime inne i en butikk om ettermiddagen.
Én kommentar