«Denne bloggen skulle egentlig hatt en helt annen vinkling. Det var før jeg hadde brukt 4 timer av livet mitt her, alene med kameraet, sett menneskene, pratet med Ben, sett alle sjebnene, paradoksene og de enorme kontrastene. Det er til å le OG gråte av. Dagens blogg er derfor dedisert til Ben på Venice Beach.»
Ben er mannen som bestemte temaet for dagens blogg – uten selv å vite det. Han har bodd i LA i hele sitt 50 årige liv. Han kan ikke huske å ha vært noen andre steder. De siste årene har han holdt til i området rundt Venice Beach. Han er det politiet kaller: u.f.a./u.f.b. (uten fast arbeid/uten fast bopel).
Han har levd et tøft liv, og gjort mye han ikke er stolt av. Dette prøver han derfor å rette litt på, ved å samle inn penger til AIDS-rammede i LA. Han har med behørlig dokumentasjon fra myndighetene, som bekrefter at han har lov til å samle inn penger – og er til å stole på.
Da jeg møtte Ben, kom han mot meg, smilende fra øre til øre. «Hi man! Where are you from? Aha, Norway, cool. You’re blending right in Bro.» – Mannen har da humor!
Magasinet TimeOut oppsummerte Venice Beach på en måte jeg kjente igjen i dag: «området har beholdt den eksentriske spiriten og de store kontrastene. Dette er stedet å dra hvis du liker å se på folk». For egen regning tilføyer jeg – på godt og vondt.
Bildet over viser nettopp dette på Muscle Beach. Her trener de som har en kropp som er i litt over middels godt hold, – og gjerne vil vise det til hele verden… samt de som av en syk grunn vil bli tatt bilde av foran disse…og betale for det (!) Foran til høyre står en av Bens venner, som skraper i sammen til livets opphold som visegutt og klovn for muskelgutta. Ja, stranda er full av paradokser.
Kontrastene og det unike med Venice Beach kommer også godt frem i parken. Her deler de vellykkede plen med uteliggerne. Dette er slik det har vært i alle år – og det fungerer. Til venstre to venninner og en datter under parasollen, til høyre to uteliggere med alt sitt jordiske gods under parasollen. Lydnivået er også rimelig høyt. Hvor enn du går her. Det er mange ghettoblastere her.
Professor i sosiologi ved Universitetet i Connecticut, Andrew Deener, har skrevet en avhandling om Venice. Han forteller bl.a. at denne merkelige symbiosen mellom de rike og fattige, har eksistert her i flere tiår. Her er man ikke redde uteliggerne. Man sitter på samme krakk, eller deler plen. Man kan til og med prate sammen.
Han ble svært overrasket da han ikke fant den samme overfladiskheten som man ofte finner i store amerikanske byer, LA inkludert. Her er folk i ator grad ekte og genuile.
Filmsnutt som fanger noe av atmosfæren her
Samfunnet har faktisk også behov for disse fra livets skyggerside. De rydder, kildesorterer og gjør faktisk en nyttig jobb, selv om betalingen er dårlig.
Et annet aspekt er eldreomsorgen. Mange av de som lever i området, hadde bodd på eldresentre i Norge. Her er det ingen aldersgrense for uteliggere.
Til tross for minimal bistand fra myndighetene, er overraskende mange patrioter på sin hals.
Lovverket for bruk av cannabis har blitt endret i California. Flere endringer kommer også fra neste nyttårsskifte.
Her kan man skaffe seg en medisinsk tillatelse fra en grønnkledd lege, til å dyrke, være i besittelse av- og lovlig bruke en viss mengde cannabis. Tiden vil vise hvodan dette fungerer.
Her er en annen av fasettene til professor Deener. Alle som ferdes i området, gjør, sier og tenker akkurat som de vil. Det er jo det mest naturlige i verden å bære et kors langs Ocean Front Walk – på folkemunne Venice Boardwalk. Ikke noen reagerer på det.
Denne uteliggeren som hadde hele sitt jordiske gods i en handlevogn, satt og forkynte det glade budskap til de som ville høre.
20 meter unna forkynneren, lå denne kreasjonen. Ord blir fattige, men selfie fikk hun tatt…opptil mange hørtes det ut på klikkinga. Det var dette med kontraster da.
Det er jo akkurat denne paradoksale blandingen og sammensuriet av mennesketyper som ER Venice Beach.
På dagtid er Venice Beach et trivelig, trygt og fantastisk sted å gå. Da er det fullt av barnefamilier, ungdom og pensjonister. Mange i klesdrakter og hårfrisyrer som passer best på et sirkus. Det er jo også meningen her: se og bli sett!
Når skumringen kommer, bør man finne et annet sted å oppholde seg. Da endrer hele området seg radikalt og blir rett og slett farlig.
Det anbefales da ikke å gå langs Ocean Front Walk, eller de nærmeste sidegatene.
Selv minibankautomatene låses inn om kvelden.
Et annet paradoks er boligprisene rundt Venice Beach. I andre byer i USA hvor det er mange uteliggere, som f.eks. San Francisco, synker prisene og etterspørselen.
Her derimot, ser Deener at de heller går noe opp, da beboerne som tidligere nevnt, ikke føler utelggerne som truende.
Ikke noe å si på krativiteten for å skaffe seg inntekter. Selv de 4-beinte bruker de talentene de har.
gråskjeggbloggern.no 