«23. januar 1960 landet undervannsfarkosten Trieste på bunnen av Challengerdypet i Marianergropen sør for Guam i Atlanterhavet, 10.924 meter under havoverflaten. Ombord var den amerikanske kapteinen Don Walsh og den østerrikske vitenskapsmannen Jaques Piccard.»
Jeg har opp igjennom årene truffet mange amerikanere. Svært mange av disse er som meg: forholdsvis utadvendte og ikke direkte beskjedne…Ikke noe galt i det, men vi tar vanligvis litt «plass».
Mannen jeg traff på Puben The Titanic i Southampton forrige dagen, var i så måte svært lite amerikansk/lik meg. Ja, han var utadvendt og svært hyggelig, men fortalte ikke hva hva han virkelig var kjent for. DET måtte jeg finne ut av selv, via Google.
Jeg erkjenner gladelig at jeg ble svært «starstruck» etter dette møtet. Det tok litt tid før jeg fikk summet meg helt. Jeg har holdt kontakten med Don, og han har en stående invitasjon om å besøke Oslo når han er i nærheten – noe som plutselig kan skje, slik som denne mannen reiser.
Don og jeg ble sittende å prate et par timer om det meste av stort og smått, familie, hans syke kone, oppdagelsesreiser og mye annet. Det ante meg etter hvert at dette måtte være en noe spesiell mann, da han i en alder av 85 år, ble hentet fra hjemstedet Myrtle Point i Oregon for å holde foredrag rundt om i hele verden.
Først etter å ha fått visittkortet hans og googlet denne beskjedne amerikaneren, forstod jeg omfanget av hans bedrifter. Han sendte meg seinere også sin egen personlige beretning fra dette dykket og tiden før og etter.
Han nevnte også i en bisetning at han hadde spist lunch på RMS Titanic…mens den lå på bunnen. Denne historien kommer i en egen blogg.
Det var da ogå hans spesielle forhold til RMS Titanic som brakte han til puben The Titanic. Neste dag reise vi på vårt cruise, og han satte kursen nordover på et explorercruise hvor han skulle holde en rekke foredrag.
Don Walsh (85) t.h. er den siste gjenlevende av de to mennene som dykket seg inn i historiebøkene med havdypets «månelanding». Piccard døde i 2008. Disse to karene har vært på det dypeste stedet i verden – Challengerdypet i Marianergropen utenfor Guam i Atlanterhavet.
Dykket ned til Challengerdypet var frem til det var gjennomført, et hemmelig prosjekt hos US Navy´s Office of Naval Research kalt «Project Nekton». Kun et team på 14 mann var involvert i prosjektet, ledet av Don Walsh. Don forteller at årsaken til hemmeligholdelsen var at hans sjef fryktet negativ omtale hvis de mislyktes.
Hovedmålet med prosjektet var å utvikle teknologi til ekstrem dypvannsdykking.
Forberedelsene til «det store dykket» startet sommeren 1959, og foregikk praktisk talt døgnet rundt frem til januar 1960. Det ble gjennomført en rekke dykk, som igjen resulterte i modifiseringer av Trieste.
Selve dykkerklokken består av 3 deler. Disse er limt i sammen med epoxylim. Don´s sjef ble rystet da han hørte dette. «Vi limer ikke våre skip.»
Som bilder under viser, er det festet 10 spesielle tetningsbånd rundt Trieste. Dette var nødvendig da de under ett av dykkene oppdaget at den store temperaturforskjellen nede i dypet og ved overflaten var så stor at Trieste «gikk opp i limingen».
Det var professor og fysiker Auguste Piccard, Jaques Piccard´s far som startet å utvikle farkosten på slutten av 30- tallet. Auguste og Jaques videreutviklet den sammen, før den ble solgt til den amerikanske marinen i 1956.
I følge Don er prinsippet for Trieste svært enkelt. Tanken er fylt med lettere-enn-vann-bensin. Under tanken henger en dykkerklokke til mannskapet. Nå man så ønsket å dykke, fylte man den store tanken med mer og mer vann. Når man ville opp igjen, pumpet man ut vannet.
Til tross for sine 85 år, er Don fortsatt en svært engasjert og opptatt mann. Han og tidvis kona, reiser verden rundt og kombinerer hans foredragsvirksomhet med reiser og opplevelser.
Noen av hans meritter: Oseanograf, PhD, maritim vitenskapsmann, polarforsker, rådgiver for The White House, National Oceanic and Atmospheric Administration og NASA, marin policyspesialist, foredragsholder, pensjonert ubåtkaptein-kaptein, utnevnt av President Carter og Reagan til U.S. National Advisory Committee on Oceans and Atmosphere, medlem av Law of the Sea Advisory Committee for the U.S. Department of State, Marine Board of the U.S. National Research Council, og en rekke utmerkelser bl.a. Explorers Club Medal.
52 år etter dette historiske dykket, kom også filmskaper og vitenskapsmann James Cameron ned til bunnen av Challengerdypet med DeepSea Challenge. Don deltok som rådgiver under dette dykket.
Etter James Camerons vellykkede dykk, sa Don: «That was a grand moment, to welcome him to the club. There’re only three of us in it, and one of them—late Swiss engineer Jacques Piccard is dead. Now it’s just Jim and myself.»
For ordens skyld: dette dykket ble ikke like dypt, da James traff bunnen et annet sted hvor det ikke var fult så dypt, «bare» 10.911 meter, altså 13 meter mindre enn Don og Jaques.
