«Hvis du mener veiene på Vestlandet er smale, har du ikke kjørt bil i Cornwall i sørvest- England. I Cornwall er smale veger kultur – og møteregelen sitter i ryggmargen på innbyggerne.»
Cornwall har i uminnelige tider hatt egen kultur, identitet og språk. Dette har også gitt seg utslag i bredden på veiene på landsbygda. Vegbredden i 2017 er den samme som for 200 år siden.

La meg forklare: Eiendomsbesitterne i Cornwall – som i stor grad var adelige, eide jordene. De mente det holdt med smale veier mellom jordene. For hver meter ekstra veibredde man lagde, mistet de verdifull eiendom. Derfor lagde de beskyttende steingjerder mellom veien og jordene sine. Disse gjerdene var brede, høye og massive – kilometer på kilometer lange.
Etter hvert som tiden gikk og trafikken økte, økte også behovet for bredere veier. Da var det imidlertid for seint. Myndighetene så det ville koste enorme summer å kjøpe eiendom langs veiene og flytte steingjerdene. Dette var penger de ikke hadde.
Eieren av Little Pengwedna Farmhouse,Iris White (70+) sa det så greit: «Veien her var smal da jeg ble født, og veien vil være like smal når jeg dør.»

Fastboende i Cornwall tar derfor veibredden som en naturlig del av dagliglivet. Er den smal, så kjører man deretter og gjør det beste ut av det. Sinne og irritasjon lar de turistene stå for.

De lokale veimyndighetene har satt opp skilt både titt og ofte. Mer får de ikke gjort.

Dette skiltet har vi sett tusenvis av på vår vei igjennom landskapet i Cornwall.

En annen ulempe med disse steingjerdene alle steder, er at det er umulig å se hvor man er. Det er akkurat som å kjøre i en labyrint. Utsikten ellers er også lik null!

Det er slike situasjoner som krevde uskrevne regler for hvordan man møter hverandre langs veiene i Cornwall.

Regelen er enkel og grei:
Man må alltid følge med hvor lenge det er siden man passerte en møteplass. Er det 50 eller 500 meter siden sist?
Begge stopper et passende stykke fra hverandre. Den som har en møteplass «passende langt bak seg» blinker med hovedlysene. Dette betyr: jeg rygger, følg på! Det er også god skikk å rygge hvis du møter flere enn en bil.
Når den ryggende har kommet seg ut på siden, passerer den andre i lav hastighet, hilser høflig, smiler og kjører videre.
Dette fungerer perfekt…helt til turistene kommer, spesielt tyskere og amerikanere.

Én kommentar