«Hva får gråskjeggede menn på 50+ til å sitte med klump i halsen og mimre tilbake til tidsperioden 1977-1995? Det holder lenge at legenden og tidligere Dire Straits-saksofonist Chris White spiller On Every Street, Sultans of Swing, Money for Nothing og andre godbiter med sitt band i nesten 2 timer.»
Dire Straits trenger ingen introduksjon. De er rockehistorie – enkelt og greit. At muligheten skulle by seg for at min kone og jeg skulle kunne sitte i samme konsertsal som Chris White, er ene og alene takket være en gave fra min datter og svigersønn.
At The Dire Straits Experience holdt konsert i Oslo under sin verdensturne, hadde gått meg hus forbi. For de av dere som ikke fikk med denne konserten, kommer det en ny mulighet i Norge seinere, lovte Chris White. Les mer om bandet og konsertene her.
Konserten var en opplevelse og anbefales på det sterkeste. Jeg har satt i sammen en 15 minutters samling av glimt fra konserten her.
Chris og band spilte så taket løftet seg på Sentrum Scene 24. januar 2018. Det svært særegne lydbildet satt som støpt. Da Sultans of Swing kom, var hele salen tilbake i 1978.
Chris White (62) briljerte som alltid. Han var en viktig del av lydbildet med sine instrumenter. Sammen med resten av bandet var lyden Dire Straits.
DAGENS ANEKDOTE: «Dire Straits» betyr å være i en forretningsmessig vanskelig situasjon, eller på folkelig engelsk «in deep shit». Dette var da også årsaken til at Mark Knopfler i sin tid valgte dette navnet på bandet. I etableringsfasen var det navnløse bandet i «DIRE STRAITS – deep shit» økonomisk. Resten er rockehistorie.
gråskjeggbloggern.no 