«Etter at Einar Støp-Bowitz vant konkurransen «Norges merkeligste sykkel» på 70-tallet, uttalte juryformann KJELL AUKRUST: «Hvis noen skal få bruke navnet REODOR FELGEN, så er det deg! Alle som har besøkt Den Rustne Eike, vil nok si seg enige med Aukrust.»
Ved to anledninger var jeg så heldig at jeg fikk møte og prate med Einar Støp-Bowitz. Det satte spor. Begge gangene i hans rette element – sittende ved en defekt sykkel i «Rottehølet» som han selv omtalte det, eller mer offisielt Den Rustne Eike, i Sofies gate 60, like ved Bislett stadion.
Einar Støp-Bowitz pratet om sykler – nye og gamle, med en innlevelse og glød jeg aldri før eller seinere har opplevd. Han pratet på både inn- og utpust når har ble engasjert…og engasjert var han ofte!
Jeg ble i stor grad sittende og lytte til denne mannen, som hadde ubegrenset kunnskap om sykler. Den fantes da heller ikke den sykkeldel han ikke hadde. Du kan lese bloggen min om han og Den Rustne Eike her: De 500 syklene i Rottehølet.
Sykkelreparatøren, sykkelhistorikeren, samleren og «Reodor Felgen» ble født i Oslo, hvor han levde det meste av livet.
Einar Støp-Bowitz viet det meste av livet sitt til sykkelen; historien, mekanikken og kulturen. Han drev da også det ioniske restaureringsverkstedet Den Rustne Eike i rundt 36 år. Hadde du en gammel sykkel og trengte service eller en del, ja da fikk du hjelp her.
«Da jeg vant konkurransen om Norges merkeligste sykkel, delte jeg førsteplassen med meg selv» – Einar Støp-Bowitz
Manglet du en bakskjerm til en 1950 modell DBS, kunne du være sikker på at Einar hadde minst 5.
Han hadde også klengenavnet «Conteinar», da har i tidligere tider brukte mye tid på å romstere rundt i containere. Han sa selv at det meste av de han hadde skaffet seg igjennom tiden, kom fra en av byens containere. Både hans far og bror var særdeles gode til å radbrekke ord, forteller Helga Kvilstad.
«Det året han fylte 60 år, og hadde 25 års jubileum på «Eika», fikk han laget egne øletiketter, til øl fra Atna Bryggeri – «Conteinars Sykkøl». Einar var nemlig også veldig glad i øl.» – samboer Helga Kvilstad
Deler av hans enorme sykkelsamling har vært utstilt på Norsk teknisk museum i tidsrommet, 1993 til 2000, Bergkragerø museum i tiden 2000 til 2009, og sist men ikke minst på Norsk Vegmuseum fra 2010 til 2012.
Den Rustne Eike har også levert klassiske sykler til filmer som «Max Manus», «Slottsvakten», 10 stykk «Olsenbanden junior» og mange flere.
Kunstner Per Ungs statue av Gunnar Sønsteby, «Mannen med sykkelen» viser Diamantsykkelen som Einar Støp-Bowitz bygde etter anvisninger fra selveste Sønsteby.
Einars samboer Helga Kvilstad forteller: «Noen har maleri over sofaen, Einar Støp-Bowitz hadde en sykkel. Sykkelen, en Shelby, hadde tilhørt hans oldefar, apoteker Carl Støp.
Einar lignet forøvrig veldig på ham av utseende. Det var han som kjøpte landstedet på Nesodden, og restaureringen av det var Einars andre livsverk. Veien forbi heter Støps vei.
Hadde han restaurert sykkelen nå, ville han nok gått litt varsommere fram, og beholdt mer av tilstanden som den var. Uansett – sykkelen framstår som et mesterverk. Assistent på jobben var Gaute Mittet. Den skal videre til Einars bror.»
Det er ikke så alt for mange personer som har gjort et såpass dypt inntrykk på meg som Einar Støp-Bowitz. Jeg møtte han tross alt bare to ganger. Det til tross, ble jeg trist da jeg fikk høre av samboer Helga Kvilstad at han hadde gått bort 4. juni 2018. Han ble nesten 71 år.
Han sa akkurat hva han mente – uten filter, var genuint engasjert og svært kunnskapsrik, og hadde et «Rottehøl» av en kulturhistorisk verdi ikke mange var klar over. Jeg håper inderlig at dette videreføres i Støp-Bowitz sin ånd. Det fortjener han.
«Etter bisettelsen hadde vi gravøl på Asylet på Grønland, helt i Einars ånd. De siste gikk etter ÅTTE TIMER! Einar hadde elsket å være der.» – samboer Helga Kvilstad
Du finner mer om Einar Støp-Bowitz og Den Rustne Eike på Youtube
Kilder: Pressreader og samboer Helga Kvilstad
gråskjeggbloggern.no 
Hei Trond. Takk for at du har skrevet om Einar. Det var et stort tap for hans nære og sykkelhistorien at han gikk bort. Vet du hva som nå skjer med samlingen og delelageret hans? Kunnskapen er jo dessverre borte.
LikerLiker
Ja, tapet er betydelig større enn de fleste er klar over. Hans kunnskap om sykler og sykkelhistorie var – ut fra min ringe kunnskap, nesten uten grenser.
Hans samboer fortalte at en kar, som jeg ikke husker navnet på, som jeg mener jobber på Teknisk museum, skulle drive noe av virksomheten videre. Dog i begrenset omfang. Detaljer ellers vet jeg lite om. Tusen takk for hyggelig tilbakemelding.
LikerLiker
Han du omtaler heter Jan Petter Brennsund og jobber på Norsk folkemuseum.
LikerLiker
Fin fyr. Og sterke meninger ja! Hadde fornøyelsen med å møte ham på verkstedet. Han hadde selvfølgelig kjede til ett eller annet obskure greier med noen mål som var helt hinsides. Kjede ble målt opp og solgt med prislappen som stod på. Som for øvrig var fra 80 tallet en gang. Ellers kosta det meste ca 400,- nesten samma hva det var ( i alle fall det jeg kjøpte og fikk fiksa) og det skulle være kæsj! 🙂 Ikke noe vipps eller bankterminal der i gården.
LikerLiker
Fin fyr. Og sterke meninger ja! Hadde fornøyelsen med å møte ham på verkstedet. Han hadde selvfølgelig kjede til ett eller annet obskure greier med noen mål som var helt hinsides. Kjede ble målt opp og solgt med prislappen som stod på. Som for øvrig var fra 80 tallet en gang. Ellers kosta det meste ca 400,- nesten samma hva det var ( i alle fall det jeg kjøpte og fikk fiksa) og det skulle være kæsj! 🙂 Ikke noe vipps eller bankterminal der i gården.
LikerLikt av 1 person
Takk for hyggelige minner.
LikerLiker