«Statens vegvesen kan mer enn å bygge veger. De har også bygget ett av de største VAFFELVERKENE i landet…og jeg er autorisert til å bruke det.»
Til daglig kan nok Statens vegvesen fremstå som en traust og litt satt statlig samferdselsetat – men det er utenpå! Innenfor veggene finner man et overraskende stort spekter av yrkesgrupper, dyktige fagfolk, fantastiske personligheter – og masse humor!
At det derfor var nettopp denne etaten som lagde ett av de største og mest avanserte vaffelverkene i Norge, burde ikke komme som noen stor overraskelse for noen.
Film av verket i drift, finner du nederst i bloggen.
En driftig kollega fra Vegavdeling Buskerud skal ha æren for dette klenodiet av et vaffelverk.
Bak denne mastodonten på flere hundre kilo, ligger det mange timer med ingeniørkunst…og sug etter vafler.
Vaffelverket transporteres på en egen tilhenger. Selve vaffeljernet består av to spesialstøpte kumlokk i støpejern med diameter 650 mm, på rundt 50 kg hver. Disse har naturligvis Statens vegvesen-logo, og tåler en belastning på 40 tonn. Vi tar ingen sjanser, og bygger så det holder…lenge!
Under kumlokkene er det montert et sinnsikt system med propanbrennere, dyser, rør og koblinger. Alt konstruert og godkjent av rette vaffelmyndigheter.
Vaffeljernet er vendbart, slik at brennerne fordeler varmen jevnt på begge sider. Det går med enorme mengder fett og vaffelrøre når pressa går for fullt.
Det tar ca en time å rigge og forvarme vaffelverket.
For å ivareta både HMS for vaffelverk-operatøren, hygiene og brannvern, må alle som skal steke disse kjempevaflene autoriseres av vaffelverkkonstruktøren i Drammen. Man leker ikke med et vaffelverk på flere hundte kilo.
All logistikken rundt vaffelverket (serveringsbord, arbeidsbenker, kjeler mv.) ligger også med i tilhengeren.
Også nødvendig skilting og varsling med gulblink er ivaretatt etter gjeldende regelverk. Man spøker ikke med vafler!
Derfor: hører du om et arrangement hvor Statens vegvesen er tilstede og serverer vafler, anbefaler jeg deg å møte opp.
gråskjeggbloggern.no 
Én kommentar