«Når du sykler (eller går) langs Regent’s kanal, tar du deg i å ikke tro du er midt i London. Man føler seg tidvis satt tilbake 100 år. Ofte hører du ikke annet enn motordunk fra de saktegående kanalbåtene – kalt narrowboats. Et herlig sted for en pust i bakken og en piknik.»
Det er en stund siden vi var der sist, men nå lengter vi tilbake – til de engelske kanalene, både i og utenfor London. Vi har faktisk blitt så fasinerte av disse kanalene, at vi har planer om å leie en narrowboat en periode neste gang vi kommer hit.
Det er flest londonere langs kanalene. Turistene holder seg stort sett i handlegatene, siden de ikke vet bedre – og takk for det!
De lokale vet å benytte seg av disse lungene i byen sin. Her tar man sin daglige rusletur, man finner seg en krakk og leser avisa, eller man lunsjer.
Regent’s Canal – oppkalt etter prinsregenten Georg IV, ble planlagt av byplanleggeren John Nash på 1800-talet. Som alle slike kanaler, ble den hovedsakelig brukt som transportkanal for varer.
I tillegg skulle Regent’s Canal fungere som et vannspeil i nordenden av Regent’s Park. Det tok åtte år å bygge kanalen (1812-1820).
I 1927 kjøpte Regent’s Canal Company opp Grand Junction Canal og Warwick Canals. To år etter ble disse til Grand Union Canal. Selskapet ble nasjonalisert i 1948, etter at den kommersielle bruken av kanalene var drastisk redusert.
Regent’s Canal går gjennom den nordlige delen av det sentrale London, og forbinder Paddington- greina av Grand Union Canal med Themsen.
Kanalen er en svært viktig del av Londons historie og identitet. En sentral mann som brukte store deler av sitt voksne liv på å samle all tilgjengelig historie om kanalene, var Michael Leslie Stevens (1942-2007).
Etter hans død friga hans kone alt materialet «Mike» hadde samlet – inkludert 231 sider med kart. Dette brukes nå som referanseverk om kanalene. Mike Stevens samlede kanalhistorie
Mike døde som han levde, om bord på sin båt på kanalene.
Kanalen var et stort stykke ingeniørkunst da den ble bygget. Den går også igjennom tre tunneler, den lengste er Islington Tunnel på 886 meter.
Det er flere tusen narrowboats bare i London. Selv om de fleste i dag brukes til fritidsformål, er det fortsatt noe kommersiell transport langs kanalene.
Slusene eller «Locks» er sentrale elementer i et hvert kanalsystem – så også i London. Her representert med Hamstead Road Lock ved Camden, ofte omtalt som Camden Lock.
Slusene er fascinerende, geniale og enkle konstruksjoner. De fleste slusene rundt i hele England er selvbetjente. Noen få hadde bemanning, som denne ved St. Pancras Lock.
St. Pancras ble bygget i 1812, men ble grunnet store tekniske problemer med et nytt lukkesystem, først åpnet for ordinær drift i 1820.
St. Pancras hadde dobbel sluse, opprinnelig med en avansert lukkeordning. Dette krevde døgnbemanning av slusene.
Grunnet til den doble slusen var for å spare vann og tid. Man sluset en båt i hver sluse, og brukte dermed halve tiden og vannet.
Mange bruker båten sin som en norsk kolonihage.
Når man sykler langs kanalene, kommer man i kontakt med mange spennende mennesker. Denne hyggelige karen hadde vi en lang prat med. Han var nesten født i kanalen, og hadde levd hele sitt liv her. Et levende leksikon om kanalen og livet rundt.
Det er et yrende liv langs deler av kanalen , og da spesielt ved slusene. Historisk var også slusene samlingssteder for beboerne i området rundt kanalene i hele England.
Her fikk de siste nytt fra de reisende, her hentet eller leverte de varer og post, og her drakk de sin pint.
Neste gang du er i London, sett av en liten formiddag til en sykkel- eller rusletur langs Regen’s Canal. Den ligger der – midt i byen og venter.
Vi skal tilbake!
gråskjeggbloggern.no 
2 kommentarer