«Ganske mye kan forklares med bilder og film – men ikke alt. Opplevelsen og den majestetiske følelsen når du går rundt blant de enorme hoodoos, eller steinformasjonene i Queens Garden og Navajo Loop, eller står på toppen av Sunset Point eller Sunrise Point er overveldende.»
Da kan vi endelig krysse av på bucket-lista for «Walking the Hoodoos in Bryce Canyon». Ønsket har ligget på lista en stund, og nå klaffet det. Tidligere har vi besøkt Grand Canyon National Park i Arizona og Zion National Park i Utah. Denne gangen tok vi også med Bryce Canyon National Park i Utah.

De fleste har hørt om Grand Canyon National Park (hjemmeside) i Arizona. Ikke fullt så mange har hørt om Bryce Canyon National Park (hjemmeside), bare 5 timer lenger nord i Utah. Dette gjelder vel også i like stor grad Zion National Park (hjemmeside), som også ufortjent kommer litt i skyggen av Grand Canyon. Zion ligger i mellom Grand Canyon og Bryce. Jeg har tidligere omtalt Zion-besøket vårt her.
Har du tid og anledning, anbefaler jeg å besøke i alle fall to – helst alle tre nasjonalparkene hvis du er i området. De er veldig forskjellige, og på hver sin måte fantastiske. Planlegge du et besøk, sjekk gjerne bloggen min med info om adgangskort og årskort.
Det er enkelt å finne overnatting i områdene rundt nasjonalparkene. Beregn god tid når du er her, da det er utrolig mye flott å se her – i tillegg til nasjonalparkene.
Nasjonalparken ble etablert i 1928 og har rundt 2,6 millioner besøkende hvert år. Fjellformasjonene i parken er et resultat av erosjon fra vind, vann og is.
Parken ligger på 2400 til 2700 m.o.h. og ligger dermed høyere enn både Grand Canyon og Zion. Dette merkes også om våren, siden snøen fortsatt ligger flere steder. Dette bør man tenke på når man planlegge en reise hit.

Bergartenes særegne røde og oransje fargenyanser gir et fantastisk fargespill i forskjellig lys og værforhold. Spesielt ved soloppgang og solnedgang blir dette spesielt tydelig.
Du finner turkart her. Man har selvsagt med seg både mat og drikke på turen. Det er ikke behov for fjellsko. Joggesko eller lette tursko holder.

Jeg anbefaler å bruke et par dager her. Det finnes flere overnattingsmuligheter både i og utenfor parken.
Hvis mulig kan det være greit å komme til nasjonalparkene litt tidlig i sesongen. Da slipper man den stekende varmen og de verste køene, og det er frodig og grønt alle steder. 2,6 millioner besøkende her i sesongen, gjør at man ikke her alene.
Heldigvis står de fleste på kanten (The Rim) og ser. Bare en begrenset del går helt ned til bunnen.
Til forskjell fra trailene (stiene) i Grand Canyon, er det ingen venteliste på ett år, avgift eller begrensninger på turmulighetene her i Bryce. Her går man hvor man vil gratis.
Vel, NESTEN hvor man vil. Det er ikke helt som i Norge her. Det står små skilt både her og der i tillegg til tau, som begrenser bevegelsesfriheten vi nordmenn er vant til.
Fargene endres kraftig i det sola forsvinner. Her kan du se filmen min..
Det er også muligheter å ri for de som ønsker det. Dog ikke ned i selve canyonen, men innover i parken.
Nedenfor de bratte hoodoosene kan man fortsette kilometervis på stier i et nesten folketomt og magisk terreng. Her kan man virkelig «finne seg sjæl».
Vi snublet også over to tenåringsjenter fra Kambodsja, på sin første utenlandstur. Foreldrene satt på hotellrommet (!), da de syntes de var for krevende (?) å gå på tur. Litt merkelig, da vi traff barn på 6-7 år som gikk selv.
Å få snakke med ekte mennesker fra «Nålwai» var nok dagens høydare.