«Hva med å avslutte fjellturen «Grand Balcon Nord» med et besøk 150 meter inn i Frankrikes største isbre ved Montenvers, og ta tannhjultoget tilbake til Chamonix? Du får naturligvis med et par kabelbaneturer på kjøpet. Vi er jo i Alpene.»
Den beste – og mest krevende måten å komme til Montenvers på – som er utgangspunktet for å gå inn i isbreen, er å ta kabelbanen fra Chamonix opp til mellomstasjonen på L’Aiguille du Midi-banen. Herfra går du fjellturen Grand Balcon Nord over til Montenvers.
En av fordelene med å komme over fjellet og ned til Montenvers i stedet for å «bare» ta toget fra Chamonix, er den fantastiske utsikten du får under nedstigningen ned mot Montenvers.
Stien er god å gå på, men bratt og svingete. Utsikten gjør at du glemmer å kjenne at beina begynner å bli litt slitne etter noen timer i fjellet.
Vel fremme i Montenvers møtes du av jernbanestasjonen, flere spisesteder, et hotell, flere utstillinger, en butikk…og naturligvis en kabelbane.
Det passer godt med en matbit og fantastisk utsikt før du tar kabelbanen ned til breen. Det er tidvis en god del mennesker her – hovedsakelig folk som tar togturen både opp og ned. Det er ikke mange som kommer med tursekk på ryggen.
Et par av restaurantene ligger i etasjen under stasjonen, og har en fantastisk utsikt.
Første den av nedstigningen går via kabelbane. Denne er gratis (eller rettere sagt inkludert i togbilletten). Del to er 430 trappetrinn ned til isbreen.
På veg ned mot breen minnes man jevnlig på hvor mye av breen som har smeltet og forsvunnet. Skiltene viser årstallene tilbake i tid. Skremmende og til ettertanke.
Hvert år lager forskjellige fagfolk en ny tunnel inn i breen, og en ny utstilling. Breens bevegelser er så store at årets utstilling er borte om ikke lenge.
Det er en utrolig følelse å gå inn i breen. Det er kaldt, fuktig og en trolsk stemning her.
Årets utstilling er en fotoutstilling med unike bilder fra byggingen av togbanen og området Montenvers.
Mange av bildene her blir vist offentlig for første gang her. De viser i detalj arbeidernes hverdag. Et fantastisk tidsvindu tilbake til tidlig 1900-tall.
Banen ble åpnet i 1909. Bildene viser også hvor mye av breen som har forsvunnet på drøyt 110 år.
Grotten består av flere lange ganger og en rekke små rom. Rommene har forskjellige utstillinger. Flere av utstillingene kan man sitte og ligge på.
Ustillingene som består av både bilder og isskulpturer. Man ble hele tiden minnet om at breen er i konstant bevegelse, ved at noen av skulpturene hadde flyttet på seg i løpet av sommeren.
Mitt lille photoshoot-idé ble umiddelbart adoptert av en skokk kinesere. Plutselig stod kineserne i kø for å stikke hånda inn i «Trond’s Hole in the Wall».
Returen med tog tilbake til Chamonix er en opplevelse i seg selv. Turen tar en kort halvtime og snirkler seg bratt og i store svinger nedover fjellsiden.
Jernbanen er så bratt at man er avhengig av å benytte cogwheel-teknikken. Det er i korthet et midtstilt tannhjul som bremser nedover og trekker oppover. Uten dette vil det ikke være nok friksjon mellom tog og skinner.
Pass på å få sitteplass på togets høyre side sett i kjøreretningen ned mot Chamonix. Det er ikke plassreservasjon. Utsikten er unik.
Denne turen er et «must» for alle som besøker Chamonix. Det merkes også på antall turister her. Det er allikevel verdt å stå litt i kø.
gråskjeggbloggern.no 
2 kommentarer