På tur i Alpene med norsk tursjokolade

«Nei, dette er IKKE reklame for en viss sjokolade. Dette er norsk kultur og historien om Tursjokoladen (med stor T) som i tiår etter tiår har vært en del av norsk tur- og friluftsliv, og som har ligget – og ligger i «en hver tursekk» – sammen med den like selvfølgelige appelsinen og termosen. Denne sjokoladen gjør også at jeg kan sitte på en fjelltopp i Alpene med klump i halsen og spise verdens beste og eneste Tursjokolade!»

Kona og jeg vokste opp i en tid hvor man «alltid» gikk på tur i helgene – sommer som vinter. Man hadde like selvfølgelig med en tursekk, som inneholdt det viktigste for en tur i skogen eller fjellet: ekstra klær, termos, appelsiner…og sjokolade. Tursjokolade!

Denne tradisjonen har vi naturligvis tatt med oss videre gjennom ungdoms- og voksenlivet, helt til vi i dag reiser på kryss og tvers i Alpene.

Like naturlig som å ta med klatreutstyr og hjelm, er det å ta med Tursjokoladen. Vi kjøpte med oss en god stabel på Gardermoen ved avreise til Alpene.

Ja, vi reiser i flere land hvor de KAN å lage sjokolade. Og ja, vi HAR prøvd østerrikske Toblerone (hvor attpåtil Matterhorn er motivet) som tursjokolade. Sjokoladen er himmelsk god, den passer bare ikke som tursjokolade.

På toppen av Westliche Karwendelspitze på den tysk-østerrikske grensa, møtte vi tyske Helmut. Etter en lengre prat om via ferrataruter og -utstyr, fikk han som takk en Kvikk Lunsj – og et lengre foredrag om Tursjokoladen og ut-på-tur-aldri-sur-kulturen i Norge.

Slikt gjør inntrykk på en turvant tysker. Han var svært begeistret, da han kun hadde med seg knusktørr kjeks og vann. Stakkars mann!

Den første prøveproduksjonen av Kvikk Lunsj ble laget i 1937. Den bestod av mørk sjokolade. 2000 esker ble sendt ut på markedet for å testes blant forbrukerne. Det meste kom tilbake til Freia usolgt. Sjokoladen falt ikke i smak hos turglade nordmenn. Neste forsøk ble gjort med lys sjokolade. Resten er historie…

«VISSTE DU AT Freias grunnlegger Throne Holst gikk seg bort i Nordmarka en høstdag i 1887. Han hadde hverken med seg kart, kompass eller noe å spise, til turfølgets store irritasjon. Holst glemte visstnok aldri denne fadesen, og i 1937 ble Kvikk Lunsj lansert som en praktisk proviant å ta med på tur.»

Kvikk Lunsjen var faktisk skreddersydd for brystlomma på den norske anorakken. Anorakken var hypermoderne på 1930-tallet, og var et plagg «alle» brukte på tur.

Siden sjokoladen hadde kjeks i midten, var den også lett å bære. Fasongen gjorde også at den var lett å dele – som det alltid har blitt gjort et poeng ut av – og som man naturligvis gjør når man er på tur.

Sjokoladen tok også samtidens ernæringsmessige fokus på alvor. Det ble argumentert med at «Kvikk Lunsj har samme næringsverdi som ett egg og to brødskiver med smør.»

Det vakte sterke reaksjoner da Freia i 2005 erstattet sølvpapiret rundt sjokoladen med lufttett emballasje. Innpakkingen hadde da vært stort sett uendret siden 1938.

I reklameomtale fra 1939 stod det: «Turprovianten skal helst være noget ekstra, noget som en gleder sig til å ta op av sekken, og den skal være lett og ta liten plass. Slik er Freia Kvikk-Lunch, velsmakende og lett fordøielig og med et stort næringsinnhold i forhold til vekten – den ideelle tur- og reseveproviant.» Og jammen er det slik også i 2019.

KILDER: Jacobs.no, freia.no, dagbladet.no, wikipedia.no