Merdø – Arendals versjon av Saltkråkan

«Etter en halvtimes tur gjennom skjærgården utenfor Arendal med «MF Merdø», gikk vi i land på denne idyllen av en bilfri øy. Hvitmalte, værbitte, gamle små hus, smale stier og flotte badeplasser. Jeg var plutselig tilbake på Saltkråkan.»

Den lille fergen var full av ferieglade nordmenn og fire dansker, som skulle nyte dagen på Merdø. Ut fra dialektene var nok brorparten ganske så lokale.

Merdø er en øy i skjærgården utenfor Arendal, og tidligere en uthavn ved Skagerrakkysten, rett innenfor innseilingsfyrene Store- og Lille Torungen.

MF Merdø er en av to båter som går i rute mellom Merdø og Pollen – midt i hjertet av Arendal.

I det vi gikk i land, følte jeg nesten å være med i åpningsscenen fra «Vi på Saltkråkan». Båten, trebrygga, husene og atmosfæren kunne like gjerne vært med i en nyinnspilling av den svenske klassikeren av Astrid Lindgren og Olle Hellbom fra 1964.

«Sentrum» på Merdø. Her kommer man i land fra brygga, og kan velge å gå stien sør-, øst-, eller vestover.

Jeg er overbevist om at vi også kunne finne både Tjorven og Båtsman hvis vi spurte oss rundt i husene her. Farbror Melker har jeg allerede funnet.

Samme hvor du går finner du idylliske hus med velstelte små hager, blide og vennlige mennesker og værbitte brygger.

Idyllen er total på denne øya, som ikke lenger har noen fastboende.

Alle husene på øya er nå fritidseiendommer, og det meste av arealet inngår i Raet nasjonalpark.

Det er interessant å se hvordan eierne i svært stor grad har beholdt utseende, stil og arkitektur på bebyggelsen.

Dette må være himmel på jord.

Skrevne kilder forteller om bosetting på Merdø så tidlig som på 1300-tallet. Bosetningen oppsto i nær tilknytning til den stadig økende seilskutetrafikken i Skagerrak.

Innseilingsfyrene Store- og Lille Torungen har i alle tider vært viktige for skipsfarteninn fra Skagerrak.

Merdø er avmerket på nederlanske sjøkart fra 1850, og var da en av de viktigste uthavnene i Skagerrak.

Brygga hvor man går i land fra ferga midt på bildet. Rett bak ligger Huseberget.

Havna ligger godt beskyttet mot vær og vind fra Skagerrak på innsiden av øya. Et godt valg av utthavn i gamledager.

Fastlandet med Arendal by inn til venstre utenfor bildet. Den gamle loshytta på toppen av berget nede til venstre.

Den gamle loshytta er (naturligvia) et godt utsiktspunkt når du rusler rundt på øya. Det er fler stier opp dit. Den var også utgangspunkt da jeg fløy drona rundt i området.

Bloggern/RPAS (Remotely Piloted Aircraft Systems) -piloten er klar.

Droneflyging over øya: https://youtu.be/5udXJBSMSjg

Gravenestranda.

De fleste kommer nok til øya for å nyte de flotte strendene og badeplassene her. Det er svært barnevennlig og trivelig her.

Teltplassen mellom Gravene og Sankthansheia.

Det er også en egen teltplass her. Denne vil jeg skrive mer om i en egen blogg.

Kildesortering tas på alvor på Merdø.

Merdø en flott øy å gå på tur på. Det er lager egne merkede kyststier. Husk bare å ha med joggesko til disse turene, da de ikke er egnet for badesko eller slipperser – selv om vi så noen som forsøkte, med varierende grad av hell.

Fra Nabben i retning Huseberget.

Denne øya er bare full av idylliske og pitoreske brygger, båthus og hus. Jeg har allerede i tankene kjøpt flere av disse drømmestedene.

Kyststiene er tilrettelagt for de med godt skotøy.

Det er mye rullestein på øya som må forseres langs stiene, og du ønsker garantert ikke å bli liggende med brukket ankel ute på Lakseberget.

Øya er liten og svært oversiktlig. Her går du deg garantet ikke bort.

Øya er ikke tilrettelagt eller evnet for sykkel. Stiene er smale og mange steder totalt uframkommelig med tohjuling. Denne øya er derimot perfekt for å bruke beina.

Etter en fottur rundt øya, passer det perfekt å stoppe ved Merdø Kro. FOTO: LAILA KRISTOFFERSEN

Merdø Kro serverer både mat, kaffe og bakstverk av ymse slag. Helt greie priser og svært gode vafler.

Merdøgaard museum.

Rett nedenfor kroa ligger det også en fin badestrand, samt Merdøgaard museum. Du finner mer info om det her. (ekstern lenke)

Galgesund mellom Galten og Revesand på veg tilbake til Pollen i Arendal.

Hvis noen leter etter Saltkråkans Malin, tror jeg helt sikkert hun også finnes på Merdø. I alle fall observerte jeg Pelle ved et par anledninger.

Kilder: Arendal kommune og wikipedia

Én kommentar

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..