«En god kolllega tipset meg: Restauranten Cracker Barrel Old Country Store MÅ dere bare besøke! Maten er virkelig god. Som sagt, så gjort. Min beste halvdel og jeg troppet opp sulte og forventningsfulle…Bakoversveisen kom i det vi gikk inn døra. Hvor svarte er maten?
Hvor skal jeg starte?!
Før jeg fikk tipset av kollega Camilla, hadde jeg aldri hørt om den 53 år gamle restaurantkjeden med 664 restauranter i 45 stater. Den lille gesjeften som Dan W. Evins startet i Tennessee i 1969, er nå et børsnotert milliardkonsern.
Egentlig litt rart at denne har gått under radaren min, siden vi har en del måneders opphold på lryss og tvers i en rekke stater her gjennom 8 turer hit de siste årene – og jeg liker jo rariteter. Slikt blir det ofte blogg av.
De skriver om seg selv: «Cracker Barrel Old Country Store har alltid vært et hjem-borte-fra-hjemmet for sine gjester. Fra lukten av hjemmelaget mat som blir tilberedt, til den knitrende lyden av ild i peisen, til synet av dekor på veggene våre som minner oss om bestemors hus og historien til lokalsamfunnene våre, hvert sted legemliggjør den velkjente komforten ved å være hjemme.»
Vi humrer av disse velformulerte amerikanske ordene, og går inn for å spise lunsj. Dette skal bli interessant!
Vi kommer ikke innenfor døra før jeg får det første hakeslippet. What!? Trodde jeg skulle spise lunsj jeg?!
Plutselig står jeg midt inne i en butikk totalt overfylt med alt tenkelig – og ikke minst utenkelige saker og ting.
Har noen sett restauranten? jeg vil ha mat!
Sulten nordmann
Her er det julaften, påske, halloween og 4. juli på en gang! Er det MULIG? Fler steder er det så trangt mellom hyllene at du må gå rundt, hvis det skulle stå en velfødd amerikaner og handle inn til 4. juli i 2023.
Da det var fullt i hyllene, startet de å henge ting i taket. 10 poeng for plassutnyttelsen.
Når vi først har rotet oss inn her, må jeg jo i ren fascinasjon ta en runde i denne overfylte, superkitchy haugen av all verdens plastskrap, gotteri, og tilsynelatende gamle leker og «ting» jeg ikke en gang aner hva heter.
Jeg ser jo hva de forsøker å få til her. Dette minner jo om min mamma sin onkel Jacob sitt landhandleri på Odnes i Søndre Land for 100 år siden – på steroider.
Dette treffer åpenbart flere millioner amerikanere som er innom her hvert år. Det trakk til og med en nordmann med landhandel-slekt fra Odnes.
Men så var det denne restauranten og maten da? Jeg leter videre.
Ganske enkelt, egentlig. Det starter med kvalitetsmat servert med omhu. Tilbyr varm velkomst og vennlig service. Det krever en dedikasjon til å glede folk og behandle våre gjester og ansatte som familie. Kanskje det er derfor millioner av mennesker i mer enn 50 år har stolt på Cracker Barrel som et hjem borte fra hjemmet hvor de kan få et varmt, trøstende måltid. Det er en tillit vi tar på alvor og ikke kunne vært mer takknemlige for.
Hjemmesiden til Cracker Barrel
Ordene «et hjem borte fram hjem» og «varm velkomst» traff nok bedre enn de ante: Guttevalpen ved inngangen til restauranten, som skulle ønske velkommen «hjem» og vise oss til bordet, hadde åpenbart stått opp 7 timer for tidlig i dag.
Han imponerte med sitt fantastiske kroppsspråk: «Jeg hater jobben min, og livet generelt». En mer uinteressert tenåring og naturtro «tenåringssønn» å komme hjem til, skal man lete lenge etter. 10 poeng. (Der røk hans del av tipset for god service).
Endelig er vi fremme ved bordet vårt. «Det starter med kvalitetsmat servert med omhu». Menyen var som ventet både stor og amerikansk – svært amerikansk! Og det er jo akkurat det millioner av amerikanere og nevnte sultne nordmann er ute etter.
Menyen finner du her. (Ekstern lenke) Du trenger tid og stor kapasitet for å spise deg igjennom denne. Selvsagt serveres det frokost her hele dagen – hvis du finner ut utpå ettermiddagen at du har glemt dette viktige måltidet.
Sjelden har jeg sett restauranter som har lagt SÅ tid og flid i innredning og image. Det er jo så «hjemmekoselig» at jeg føler meg helt bortreist.
Sett bort i fra tenåringssønnen, var servicen ellers svært bra. Trivelig ansatte, som gjorde det de kunne for at vi skulle «føle oss hjemme».
Også Mor i huset, Sjefen, rusket rundt og småpratet med gjestene, og passet på at alt var på stell.
Vi valgte en av signaturrettene: Signature Fried Chicken served with hand-rolled buttermilk biscuits an real butter, fried apples and hash brown casserole. I tillegg får man ubegrenset med drikke. Ja, man får jo det når man er hjemme.
Maten var svært velsmakende, med spennende og litt uvante smakskombinasjoner. Og som alltid i USA, får man store porsjoner. Dette besøket frister til gjentakelse.
Og det kuleste av alt: trenger du en tur på The Restroom, er det bare å vente på grønt lys!
Dette var et artig sted med god mat. Jeg kommer tilbake.
Mett nordmann
gråskjeggbloggern.no 
Som vanlig Trond, artig å lese. Om jeg kommer til USA, så må jeg innom på så
sånne steder. Du burde få lønn for god reklame for stedet og USA generelt🤗
Mvh Bjørn E.B.
LikerLiker
Ha ha ha, tusen takk. Ja, slike steder er verdt er besøk. Det er også slike opplevelser som krydrer turen og gir den ekstra opplevelsen man husker etterpå.
Bare heng på videre. Flere blogger på veg.
Mvh Trond
LikerLiker