«Da vi var her for en uke siden, var vi såpass fornøyde at vi ville tilbake til dette merkelige stedet – «Et hjem-borte-fra-hemmet» som de sier der i huset. Nå var det på tide å teste den (visstnok) berømte frokosten! Vi gru-gledet oss!»
Har du ikke lest del 1 av denne historien, bør den leses først. Ellers gir ikke denne bloggen særlig mening.
For å ta det med en gang: vi ante ikke omfanget hva vi hadde bestilt. På meyen så det bare litt skremmende ut. Her var det bare tekst og ikke noe bilde av mastodonten.

Vi var godt forberett – trodde vi. Vi hadde hoppet over lunsj, vært aktive og hadde god plass til en amerikansk frokost. Klokka var 1830, og passe middagstid. Servicen var på topp, og vi ble servert av en blid og trivelig servitør.
Så ble «frokosten» servert! Det var en kombinasjon av vanlig norsk egg-og-bacon-frokost (med easy-over egg), og en middag-dessert-eksplosjon til 2 personer.

Vi startet med det vi enkle nordmenn mente var selve frokosten: egg og bacon. Helt perfekt! Kokken kunne easy-over. (Sunny-side-up har en tendens til å bli litt for løse for oss).

Buttermilk pankakes with cream cheese cheesecake filling (!), topped with Fresh Strawberries, powdered sugar and strawberry Syrup (!!!) Hvem har klart å pønske ut denne retten?
For all del, det smakte svært godt, men det ble bare så mye av alt. Denne skulle vært halvparten så stor.

Kort oppsummert: frokost for store og sultne amerikanere som liker en søt kaloribombe som start på dagen – eller når man skulle finne på å spise denne frokosten.
Det var interessant å teste ut, men det blir med denne ene gangen. Jeg gikk med dårlig samvittighet overfor kroppen og magen min i et døgn etterpå. Og nesten halve porsjonen ble stående igjen. jeg hadde ikke sjans.