Pordoipasset i de italienske Dolomittene – passet med de mange hårnålssvingene

«Pordoipasset (2239 m.o.h.) er et fjellpass i Nord-Italia som ligger mellom Sellapasset og Marmoladafjellene i Dolomittene. Passet er ett av våre topp-5 Alpepass, og har en mengde hårnålssvinger på begge sider. Her ser du hvorfor vi har vært her flere ganger – og faktisk to ganger på denne turen.»

I dagens blogg skal jeg vise deg hvilken fantastisk opplevelse det er å kjøre bil over Pordoipasset, mellom Arabba i øst, og Canazei i vest. Jeg må allikevel si: Bilder og film gjengir kun ti prosent av den unike opplevelsen. Du finner en DRONEFILM nederst i bloggen.

Vil du i tillegg vite litt mer om kabelbanen og hva du finner på toppen av Terrazza delle Dolomiti, Du kan du kan gjerne lese min blogg Maria Piaz, Pordoipassets mor (intern lenke). Her vil det forøvrig komme en ny og oppdatert blogg i løpet av sommeren.

De fleste som kommer til Passo Pordoi, kommer via Cortina d’Ampezzo, som ligger 48 km og en drøy times nydelig biltur øst for Pordoi. Cortina er nok også den byen i området flest nordmenn har et forhold til, enten gjennom vinter-OL i 1956, James Bond’s For Your Eyes Only i 1981, eller som et populært vintersportsted.

Denne vårturen vår ligger midt i mellom vinter- og sommersesongene her i Alpene. Det betyr at de fleste alpindestinasjonene har stengt ned, og at sommerdestinasjonene fortsatt venter på snøsmeltingen.

Det er både fordeler og ulemper med å reise på nettopp denne tiden. Den ubestridt største ulempen er all snøen (naturligvis). Den gjør at de fleste kabelbanene, topprestaurantene og toppturene er stengt.

Dette bør man være klar over hvis man tar en vårtur. Vent til midten av juni hvis du vil være sikker på at alt er åpent.

Når DET er sagt, har en vårtur også sine store fordeler, som vi merket godt på denne turen. Du har tidvis vegen helt for deg selv, du finner alltid ledig hotell – selv når du bestiller samme dag…og du får beste og tryggeste sitteplasser hos Maria (ref. takraset på bildet nedenfor).

Så tidlig på våren er Maria Ristorante (det eneste) stedet å ta kaffe- og kakepause på Passo Pordoi. For de som liker kjendiser, kan innehaver fortelle at både Sylvester Stallone og Michael Schumacker har spist biff her.

Menyen er ikke så stor og prangende hos Maria. Den er i følge innehaver garantert kortreist – fra rett nede i bygda. Det var allikevel overraskende mange innom her på den stunden vi satt her. Spesielt motorsyklistene var hyppige gjester.

Når du først kommer til Passo Pordoi, anbefaler jeg sterkt å kjøre hele strekningen Arabba- Canazei tur/retur. Ikke finn på å snu på toppen! Gjør du det, har du kun fått med den halvparten av opplevelsen.

«Man snur ikke på toppen og kjører hjem. Gjør man det, får man kun en halv tur.»

Gråskjeggbloggern, med 6 turer, tur/retur

Ta deg god tid på toppen også. Det har ingen hast å komme seg videre. stikk også innom museet ved kabelbanen, hvis du er her i juni eller seinere.

Strekningen fra Passo Pordoi til Canazei er 12 km lang. Denne turen vil du aldri glemme. Garantert. Koste du deg på strekningen fra Arabba til topps, kan du virkelig glede deg til del to.

Kjekt å vite 1: Kort fortalt er det egne strenge kriterier for å kunne kalle en sving «hårnålssving», eller «tornante» i Italia. Det betyr at det er en drøss med svinger ned til Canazei som er krappe, men som allikevel ikke kvalifiserer til eget skilt og nummer. Derfor: du lærer å kjøre svinger på denne turen.

Kjekt å vite 2: Når man kjører bil i de italienske Aplene er det svært viktig å kjenne til begrepet «CICLISTA ITALIANO MORTALE» – livsfarlig italiensk syklist. Du finner dem alle steder, til alle tider, i svært høy fart og gjerne i innersving – mot deg! Det virker som de har et genuint dødsønske.

Det mest skremmende er at jeg nesten ikke overdriver. Italienere elsker bratte bakker – både motbakker og nedoverbakker. Det er sykkelritt over de fleste alpepass både vår, sommer og høst. Og når det ikke er ritt, trenes det til ritt.

Derfor: Vær svært obervant på syklister når du kjører bil, og særlig hvis du møter EN syklist – da kommer det flere! De bruker den delen av vegen som passer dem, og gjerne hele. Det koster dem åpenbart ikke en Euro å ta innersvingen på deg.

Vi har erfart dette en lang rekke ganger. Sist på vår veg opp Stelviopasset. Jeg trodde helt seriøst jeg skulle drepe flere syklister den dagen.

De har også en evne til å kjøre betydelig raskere enn biler nedover. Plutselig kan du – gjerne i en sving, bli passert av en ciclista italiano mortale.

Dronefilm over Passo Pordoi: