«Erkjennelsen sitter litt langt inne, men Tysklands høyeste fjell Zugspitze, slår Galdhøpiggen med nesten en halv kilometer. Utsikten og tilgjengeligheten er også fenomenal…og det beste av alt: du kommer til topps med kabelbane og tog.»
Fra flyplassen i München tar det ca. 2 timer å komme seg sørover til Garmisch-Partenkirchen i Øst-Alpene med tog. Bruker du leiebil, tar det 1,5. Bare denne turen på ca 130 km er en opplevelse.
Garmisch-Partenkirchen er med sine 26.000 innbyggere en svært hyggelig liten by i de bayerske alpene og vel verdt et besøk alene, selv uten fjelltur.
Denne gangen er det imidlertid Zugspitze, helt til høyre i bildet, som skal bestiges. Alpspitze (2.628 m.o.h.) til venstre. Fjellet ligger ca 10 km sørvest for Garmisch, bokstavelig talt på grensa til Østerrike. Sjekk været i forhold til et av toppbildene nedenfor.
Når du er på toppen, passerer du grensa hver gang du går fra den ene delen av toppen til den andre.
For å komme til toppen, kan man enten ta bilen de ca 10 km fra Garmisch sentrum og parkere ved Eibsee Seilbahn, eller ta Zugspitzbahn fra Bahnhof Zugspitzbahn i Garmisch sentrum. Ved Eibsee kan du velge om du vil ta Zugspitzbahn videre, eller ta Seilbahn.
Min klare anbefaling er å parkere ved Bahnhof Zugspitzbahn, ta Zugspitzbahn til Bahnhof Eibsee. Derfra ta Seilbahn til toppen. Derfra ta Zugspitzbahn ned igjen og tilbake til Garmisch. Husk å stå helt bakerst på kabelbanen og sette deg hent først på toget, for best utsikt.
Turen opp er en opplevelse. Startpunktet sees ca midt på bildet, rett til høyre for innsjøen Eibsee.
De spesielt interesserte kan selvsagt klatre opp til toppen. Dette er svært populært. Det er flere ruter opp. Les mer om det her. Vi traff Günter på toppen. Han hadde gitt seg selv en klatretur i 80-årspresang. Vi tar utfordringen neste gang.
Været snur raskt på toppen, selv i begynnelsen av september. Det var pent vær og grønt nede. Her kom plutselig snøen. En time seinere var det blå himmel og sol igjen.
Utsikten er fantastisk her oppe. Det er en betydelig bygningsmasse her, med utsiktspunkter, kaféer og restaurant. Restauranten til høyre har en utsikt få kan konkurrere med.
Det går også en taubane ned til Gletscherrestaurant Sonnalpin, midt på bildet. Derfra er det mulig å gå turer på isbreen eller i terrenget til venstre. Her er det også flere alpinnedfarter og skitrekk. Det er også herfra Zugspitzbahn ender.
Reis opp tidlig om morgenen, og sett av hele dagen til turen. Sjekk værmeldinga og husk at temperaturen oppe kan være en helt annen enn nede.
Maten er faktisk rimelig bra her. Sett av god tid til lunch med utsikt i særklasse. Aldri en topptur uten dessert: Germknödel mit Vanille Sause.
Det anbefales å sette seg så langt fram som mulig på returen. Vi hadde kun lokføreren foran oss…
Turen ned igjen er også en opplevelse. Zugspitzbahn er et cogwheel train – på norsk tannstangbane. Toget har et tredje hjul, et tannhjul, som ligger mellom de vanlige hjulene. Dette er nødvendig siden det er så bratt. De vanlige hjulene har ikke nok friksjon til verken å kjøre oppover eller bremse nedover.
gråskjeggbloggern.no 
3 kommentarer