«Isbreen Mer de Glace eller Ishavet, ligger ved vest-Europas høyeste fjell – Mont Blanc, på grensen mellom Frankrike og Italia. Breen kan bestiges fra fransk side med utgangspunkt i Chamonix, eller italiensk side fra Entreves. Fra begge sider tar man kabelbanen opp til breen.»
Mer de Glace, som er den fjerde største isbreen i Alpene, ligger på Mont Blanc-massivet, er 5,6 km lang, dekker 40 kvadratkilometer, og er 200 meter tykk. Breen er lett tilgjengelig og regnes som en trygg isbre – så lenge man følger stiene og løypene. Har man nødvendig kunnskap om brevandring, er det ikke behov eller krav om brefører her.
Vi bodde i Chamonix, men valgte å kjøre gjennom den 11,6 km lange Tunnel de Mont Blanc fra Frankrike til Italia. Dette da kabelbanen på fransk side fra Chamonix til Aiguille du Midi, ble revet ned av en snøstorm i vinter. Det eneste alternativet var derfor å starte i Entreves. Her tar man kabelbanen opp til Pointe Helbronner – som er en dagstur og opplevelse i seg selv. Turen opp kan du se her.
Dagens første gondol opp var full av brevandrere. De vanlige turistene kommer ikke før litt utpå dagen…og takk for det. Aldersspredningen på oss brevandrere var interessant – fra 25 til 75! Her var det ingen øvre aldersgrense. Her så vi isøkser som nok var 40-50 år gamle – fantastiske klenodier – og like gode.
For å komme til breen tar man først kabelbanen til toppen av Pointe Helbronner på 3.462 m.o.h. Herfra tar man heisen ned 74 meter gjennom fjellet, går gjennom en tunnel på noen hundre meter før man ender på platået ved Rifugio Torino. Her kan man også overnatte hvis man skal på en lengre tur. De serverer også nydelig mat – til en ubeskrivelig flott utsikt.
Fra Rifugio Torino er det bare å sette kurset hvor man måtte ønske. Her kan man gå kilometervis og bare nyte naturen og utsikten. Vanskelighetsgrad og terreng velger man ut fra egne forutsetninger.
Til tross for at det er sommer i Alpene, må man alltid ha med seg godt med klær i høyden. Temperaturen var ikke mer enn 6-8 grader da vi startet turen. Man merker også på oksygennivået i lufta at man beveger seg på over 3.000 meter.
Film fra breen kan du se her.
Naturen og utsikten er storslagen på breen.
Mellom fjelltoppene i bakgrunnen gikk tidligere kabelbanen Aiguille du Midi, inntil den ramlet ned. De jobber nå med å få den opp igjen. Den vil ikke være i drift før tidligst til sesongen 2019.
På veg tilbake til Rifugio Torino etter en lang dag på breen.
Dagen ble avsluttet med et bedre italiensk måltid på 3.375 m.o.h.
Du kan lese om en annen tur her: Topptur til Plattkofel/Sasso Piatto
gråskjeggbloggern.no 
Én kommentar