«Den verdenskjente røde britiske telefonboksen ble produsert i over 60 000 eksemplarer fra 1926 til 1983. Brorparten mistet summetonen for flere år siden. Noen tusen er fortsatt i tjeneste – og noen få har atpåtil blitt oppgradert til å sende epost?!»
Det låter som en utdatert 1. aprilspøk. Man kan saktens spørre seg: eksisterer det i det hele tatt et marked for denne tjenesten? Neppe.
Min sønn Eivind sa lakonisk etter å ha hørt om løsningen; jeg ville likt å se brukerstatistikken der.
De få personene i Skottland som IKKE har en smarttelefon, nettbrett eller Mac/PC, og som er så heldige å bo i landsbyen Ballachulish i regionen Highland ved Loch Linnhe på Skottlands vestkyst, kan da ta rullatoren bort til den røde boksen ved Heatherlea Bed & Breakfast langs Gleann Comhann, putte på 20 pence og sende en epost…dog uten vedlegg, og uten muligheten til å få et svar.
Hvis du skulle finne på å sende en epost eller sms, finner du brukerveiledningen på det bittelitte 2-linjers displayet. Brukergrensesnittet med disse tastene og det mikroskopiske displayet er vel ikke helt 2020 heller…og hvor %&#* er krøllalfa-tasten?
Da er det bare å sette seg godt til rette på rullatoren, finne frem brillene og skrive i veg på julebrevet på multifunksjonstastene.
Vil du vite mer om historien bak den røde boksen med navn K6, kan du lese mer om her (ekstern lenke).
I Norge har man også funnet nye bruksområder for gamle telefonbokser: Når det piper i telefonen…(intern lenke)
FOTO: LAILA KRISTOFFERSEN
gråskjeggbloggern.no 
Én kommentar