I bagasjerommet ligger klatreseler, karabiner, hjelmer og fjellsko. Foran oss ligger dagens topptur: Grawandspitze på 3251 moh. We are following The Duke.»
Omtalen av via ferrata-delen av Follow The Duke var entydlig: ATTENTION! This rout is meant only for experienced, sure-footed mountain climbers with the right equipment and who don’t suffer from heights.
Dette passer oss perfekt på vår veg mellom Stelviopasset (link til egen blogg) i Italia og Innsbruck i Østerrike. Ruta vi skal klatre ligger bokstavelig talt et par steinkast unna grensa mellom de to landene.
Vi vet hva som venter oss her. Vi tok nemlig lunsjen vår på Grawandspitze for tre år siden. (link til egen blogg) Den gang dog uten å følge The Duke.
Fjellruta er en dagstur med start og slutt i Maso Corto, 2011 moh. øverst i Val Senales. Fra Maso Corto tar man kabelbanen til Glacier Hotel Gravand, går via Grawandspitze 3251 moh. til Finailjoch. Derfra går man nedover en sti til dalen og tilbake til Maso Corto. Delen frem til Finailjoch er en via ferrata-rute.
Målet vårt var kun via ferratadelen – frem og tilbake. Det er også denne strekningen som gir den beste utsikten over isbreen og fjellene rundt – hvis været tillater det.
Val Senales ligger i de italienske alpene, og er nok i Norge best kjent som ett av flere sommertreningssteder for det norske skilandslaget – både kvinnelige og mannlige, i tillegg til de norske alpingutta.
Hotellet vårt er da også fyllt med bilder av Aksel Lund Svindal, Marit Bjørgen og flere kjente norske fjes. Det er svært hyggelig å være norsk her. Hotellet (ekstern link) anbefales.
Etter en fantastisk kabelbanetur opp til Glazier Hotell Grawand og Hochjochferner Glacier, starter via ferrataruta. Dagens høyeste punkt nås etter 3 minutter. Derfra går ruta langs eggen av fjellet, med isbreen på venstre side og en helt utrolig utsikt over de italienske alpene på høyre…hvis det ikke var for tåka.
Det er ingen spesielt krevende via ferrata-løype. Vi vil klassifisere den som A/B (enkel med enkelte litt krevende partier). Man skal allikevel være observant og sikre seg, da det er krevende underlag å gå på.
Selv om bildene viser tykk tåke, var det tidvis fin utsikt. Tåka kom i løpet av sekunder. Flere ganger satte jeg opp kameraet på tripoden i håp om å knipse et bilde med blå himmel. Før jeg hadde snudd meg, var tåka der igjen.
Det er ikke så mange som går denne løypa, og vi var helt alene her under hele turen. Noen turgåere fulgte etter oss fra Grawandspitze, men de hadde ikke med seg utstyr, og stanset der via ferrataløypa startet.
OBS! Dette er den første og eneste via ferrataløypa vi har gått, hvor vi faktisk oppdaget at vi ikke kunne stole på wirefestene. Et par steder var boltene borte og wiren hang løst uten feste. Dette er det greit å være kjent med.
Fjellområdet og isbreen her ble utviklet til et ski og klatreområdet allerede på 1920-tallet. Skipionéren Leo Gurschler, var blant de som dro i gang turismen her noen tiår senere. Det er også hans etterkommere som eier og driver hotellet vi overnattet på.
Det er også flere turmuligheter uten via ferratautstyr eller ski fra Glacier Hotel Grawand. Her finner du også restaurant og flotte verandaer til å sitte og nyte utsikten selv om du ikke er hotellgjest. Du kan også gå de få minuttene opp til Grawandspitze uten klatreutstyr.
Også nede i dalen er det flott natur og en rekke turmuligheter. Stedet anbefales til et besøk både sommer og vinter.
Mer lokal info om turtips på isbreen finner du her (ekstern link).
