«Etter å ha nytt utsikten på Gornergrat, passer det perfekt å gå fotturen ned til Riffelberg stasjon, via Riffelsee og Riffelhaus 1853. Turen tar drøyt en og en halv time, men sett av tre – minst. Natur og utsikt er fantastisk.»
Man starter naturligvis dagen med Gornergrat-Bahn (intern lenke) fra Zermatt til Gornergrat. Etter en liten oppvarmings- og utsiktstur på en fantastisk rundwanderweg (intern lenke), går turen nedover til Riffelberg stasjon.
Ruta er enkel og svært populær å gå. Det betyr at du går ikke alene her, men det gjør vi ikke over Besseggen hjemme i Norge heller. Hva gjør vel det med slik utsikt og natur?
Under hele turen har vi Matterhorn enten foran, eller på venstre side. En konstant påminnelse om at vi er i Zermatt og Sveits.
Zermattsinnbyggere har forøvrig påberopt seg å «eie» Matterhorn. Dette gjorde de allerede i 1830, da den lille fjellbyen som ligger 1620 m.o.h. begynte å tiltrekke seg engelske turister. Engelskmennene ville bestige Matterhorn, og så at Zermatt var et naturlig startpunkt.
Dagens anekdote: Matterhorn ble lenge ansett som for vanskelig å bestige. Den ble derfor besteget første gang i 14. kuli 1865 av den britiske klatreren Edward Whymer, sammen med tre fjellførere og tre andre engelskmenn – deriblant Lord Francis Douglas. Kun tre av disse overlevde nedstigningen. Lorden var ikke blandet disse.
Dette provoserte den britiske dronning Victoria kraftig. Hun ville derfor aldri tillate noen engelske adelige å «bli kastet bort på Matterhorn». Dette forbudet skal etter sigende fortsatt gjelde.
Dette ble starten på den britiske turismen til Zermatt, da britiske reisende og alpinister nå virkelig MÅTTE utforske dette spennende fjellet og området hvor dronningen hadde omtalt som så farlig. Dette trigget igjen andre lands turister til å komme til Zermatt.
I generasjoner har briter deretter fortsatt å besøke Zermatt år etter år etter år.
«Når man først har besøkt Zermatt, blir man hektet, og bare MÅ tilbake.»
Gråskjeggbloggern
Jeg får ikke understreket det for sterkt: dette er en tur som må nytes. Ta (naturligvis) med mat og drikke og stopp – gjerne flere ganger.
Ikke alle turister har forstått konseptet med fottur i fjellet. Sukk. Er det virkelig mulig? De lærer vel til neste gang.
Zermatt har 7772 hotellsenger og 5066 leilighetssenger. Dette genererer 2,5 til 3 millioner besøkende hvert år (og økende).
Det er registrert gjester fra 40 land på turistkontoret her. Sveits sine egne innbyggere står for 40 prosent av de besøkende, etterfulgt av Tyskland (8,5 %), USA (6,4%), Storbritannia (5,8%) og Japan (3,5%). Norge kommer langt ned med null komma ett eller annet.
Dette potensialet har den smarte lokale kunstneren åpenbart sett.
«Alle» tar selfie her. Den lille innsjøen regnes også som det beste stedet å ta Matterhorn-bilder. Det var også egen kø ved det beste fotopunktet.
Turen går videre nedover til Hotel Restaurant Riffelhaus 1853, hvor dagens høydepunkt venter.
Man kommer inn på Mark Twain Weg like før ankomst hotellet.
Mark Twin bodde her i 1878 på en av sine ekspedisjoner. Han besteg Gornergrat til fots med sin ekspedisjon på 154 mennesker og 51 dyr!
Hotellet har en lang og kjendis- og royalpreget gjesteliste. Hotellet var også det høyestliggende hotellet i Europa da det ble bygget i 1853, og hadde 18 senger.
Hotellet var sentralt i det som omtales som «gullalderen for fjellklatring».
Riffelhaus (2548 m.o.h.) har uteservering med en unik utsikt. Bare finn stoler, plasser dem der du ønsker og slå deg ned. Serveringen kommer så snart du er installert halvt liggende med front mot Matterhorn.
Ta gjerne en tur innom dette historiske hotellet når du er her. Her sitter det mye klatrehistorie i veggene…og lekre toaletter etter en lang dag i fjellet.
Turen avsluttes dom den startet, med en fantastisk tur med Gornergrat Bahn.
gråskjeggbloggern.no 